Overskrift eller innhold, hva er viktigst?

[007]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er jo mange akademikere her, og jeg har sikkert noen ganger brukt fremmedord som ikke alle kan, og det er fordi jeg ikke alltid husker på at det som for meg er hverdagsord ikke er det for alle andre. Spesielt om man snakker om ting hvor det finnes helt presise fremmedord og hvor det ikke finnes gode norske ord, da kan jeg lett glemme meg tror jeg. Men da synes jeg at folk får enten spørre eller google.

Og så skjønte jeg ikke helt hva du tenker på med formuleringer de færreste kan konkurrere mot. Mener du f.eks at det er formuleringer som er veldig bra, eller veldig frekke eller hva?

Jeg, med mine snart 360 studiepoeng, er vel også akademiker, men det går jo an å formulere seg slik at de som ikke er akademiker (sikkert ikke mange av dem her inne, men de finnes) forstår? Du bruker sikkert colon som hverdagsord for tykktarmen og osteoporose som hverdagsord for beinskjørhet (det gjør i alle fall jeg), men du kan vel enda de norske ordene som oftes blir brukt i hverdagstalen til "mannen i gata"?
Neida, jeg mener ikke at språket skal fordummes eller at man skal gå ned på et nivå man ikke kjenner seg hjemme, men målet med all kommunikasjon er vel at mottakeren skal forstå budskapet? Og dersom man formulerer budskapet slik at kun et fåtall av mottakerene forstår - da snakker man ikke til allmennheten, men kun til få utvalgte. Og det er vel litt sært på et åpent forum med høy takhøyde? (En annen ting når det gjelder dagligdags språk er at det sier noe om vår sosiale kompetanse og forståelse, men det er en helt annen diskusjon.)
Ang formuleringer de færreste kan konkurrere mot: se Toffens innlegg. Det innlegget har formuleringer de færreste kan konkurere mot og jeg tror ingen heller har prøvd. (Men mye kan ha skjedd på den lange tiden jeg har brukt på dette innlegget.) Et godt innlegg, for all del, men et innlegg jeg ikke hadde orket å diskutere mot om jeg var uenig.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg, med mine snart 360 studiepoeng, er vel også akademiker, men det går jo an å formulere seg slik at de som ikke er akademiker (sikkert ikke mange av dem her inne, men de finnes) forstår? Du bruker sikkert colon som hverdagsord for tykktarmen og osteoporose som hverdagsord for beinskjørhet (det gjør i alle fall jeg), men du kan vel enda de norske ordene som oftes blir brukt i hverdagstalen til "mannen i gata"?

Jeg er helt enig i dette altså, jeg sier bare at noen ganger så glemmer jeg meg i hvert fall, og det gjelder sikkert andre også. Så noe slækk må gå den veien også.

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Ang formuleringer de færreste kan konkurrere mot: se Toffens innlegg. Det innlegget har formuleringer de færreste kan konkurere mot og jeg tror ingen heller har prøvd. (Men mye kan ha skjedd på den lange tiden jeg har brukt på dette innlegget.) Et godt innlegg, for all del, men et innlegg jeg ikke hadde orket å diskutere mot om jeg var uenig.

Nei, men du mener vel ikke at de som greier å skrive sånne innlegg (og det gjelder ikke meg altså, jeg er ikke i den ligaen der) ikke skal være med å diskutere så godt som de kan? I så fall er jeg helt uenig altså, jeg vil heller at det kommer ett sånt innlegg, selv om jeg ikke greier å komme opp på det nivået enn 20 fullstendig intetsigende. Som det ofte også er i tråder.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Neida, jeg mener ikke at språket skal fordummes eller at man skal gå ned på et nivå man ikke kjenner seg hjemme, men målet med all kommunikasjon er vel at mottakeren skal forstå budskapet? Og dersom man formulerer budskapet slik at kun et fåtall av mottakerene forstår - da snakker man ikke til allmennheten, men kun til få utvalgte. Og det er vel litt sært på et åpent forum med høy takhøyde?

Jeg synes hverken det er sært eller "dårlig" å henvende seg til et fåtall, selv om det er mange som kan lese det man skriver. Målet med kommunikasjon er, sant nok, at mottageren skal forstå budskapet, men det betyr ikke nødvendigvis at så mange som mulig skal forstå det. Den tiltenkte mottageren er jo nettopp ofte den eller de som skjønner hva man mener!

Når jeg skriver på FP eller i bloggen min, så formulerer jeg meg vanligvis slik jeg selv ønsker å formulere meg, og på en måte som jeg synes passer best til det jeg skal si. Jeg tenker hverken bevisst på å utestenge noen eller inkludere noen; det jeg skriver står som det står, og de som leser det, kan være interessert eller uinteressert, alt ettersom hva slags ting de liker å lese.

(Det hender selvsagt at jeg henvender meg til én bestemt bruker, for eksempel i en diskusjon med vedkommende, og da spiller det selvfølgelig rolle for meg at hun eller han skjønner hva jeg sier. Men jeg ser ingen grunn til å gå inn for at "allmenheten" skal skjønne hvert ord jeg sier, så lenge det ikke er "allmenheten" jeg prøver å nå. (Det gjør jeg nok av i jobben min.))