Hva tenker dere om rusmisbrukere?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg ble litt uvel av Binas innlegg. At man ikke klarer å ha empati med rusmisbrukere er for meg veldig kaldt. Du sier du har empati med familien, men i mange tilfeller er det nettopp de som må dele skyld for situasjonen. Jeg tenker på ungdom som vokste opp på samme sted som meg, med psykisk syke foreldre, hele familien var alkoholikere/rusmisbrukere etc. Hvem ga de en fair sjanse i livet? Hvem ga dem god omsorg, fulgte opp lekselesing, sjekket at de var på skolen, ga de innetider og regler, hvem hjalp dem hjemme når de hadde det vanskelig? Ingen ga dem god ballast til å stå imot press fra dårlige miljøer og ruspress. Ingen ga dem selvtillitt eller selvfølelse hjemme. Det er ikke alle gitt å bli født så sterke at de klarer å bryte et mønster i familien, det er det som blir normalen. Sånne synes jeg veldig synd på, og selv om valgene er selvvalgte, så er det ingen som har hjulpet dem til å ta riktige beslutninger før i livet.

Likevel er det sånn at ikke alle som ble født på samfunnets skyggeside ble narkomane. De tok et valg. Og valget de tok var dårlig.

Selvsagt finnes det noen enkeltindivider som aldri fikk en sjanse. Som ble utsatt for vold og overgrep hjemme, og ikke ble tatt vare på. Disse har jeg medfølelse med. Likevel har jeg ingen medfølelse for rusmisbruket. Rusmisbruk vekker forakt i meg, ikke medlidenhet. Men tar man vekk rusmisbruket har jeg likevel medfølelse med det mennesket som var der før rusen, og som eventuelt er der etter rusen.

Hvordan skal jeg beskrive det - jeg kan ha medfølelse med mennesket, men ikke med rusmisbrukeren.