Spinnoff av juletråden: Gifter folk seg i kirken fordi det er fint der?

[noen]

Så fine emneord! Jeg FP-diskusjoner.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg synes at det må være opp til det enkelte trossamfunn hvor sterk tro/tydelig trosbekjennelse de "krever" for at folk skal få delta. Det er ikke uvanlig at folk som selv ikke definerer seg som kristne synes at mange andre har en for "lettvint" innstilling til det å f.eks. bruke kirken til jul og bryllup og dåp, men jeg synes at så lenge man er åpen om hva man mener og ønsker, så må det være opp til kirken og den enkelte prest om den bruken man ønsker seg er akseptabel eller ikke. Den norske kirke er ganske romslig på den måten, slik jeg opplever den (det er også en viktig del av grunnen til at jeg syntes det var OK å gifte meg der, og til at jeg er såvidt velvillig innstilt til barnedåp).

Og der er vi altså uenige. Kirkens ritualer når det gjelder dåp, vielse, nattverd og begravelse er slik jeg ser det for troende. Å være med på gudstjenester, konserter og andre aktiviteter i kirken ser jeg anderledes på.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Så fine emneord! Jeg FP-diskusjoner.

[Sol]

Jeg kan forstå at de som anser seg som kristne i den forstand at de tror på Gud og som er oppdratt i kristen tradisjon ønsker å bruke kirken, selv om de ikke bruker den eller tenker så mye på den i hverdagen.

Men at de som definerer seg selv som ateister syns det er greit å bruke kirken, det kan jeg ikke forstå. Jeg hører argumentet om at man anser huset for å være en fin bygning, men for meg handler det utelukkende om respekt for hva andre tror på, ikke så mye om mitt eget relgiøse syn.

Dere som er ateister og kunne giftet dere i kirken, ville dere syns det var like uproblematisk å gifte seg i en flott synagoge?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Sol, her.

Men at de som definerer seg selv som ateister syns det er greit å bruke kirken, det kan jeg ikke forstå. Jeg hører argumentet om at man anser huset for å være en fin bygning, men for meg handler det utelukkende om respekt for hva andre tror på, ikke så mye om mitt eget relgiøse syn.

Dere som er ateister og kunne giftet dere i kirken, ville dere syns det var like uproblematisk å gifte seg i en flott synagoge?

Jeg kan vel bare svare for meg selv. Jeg giftet meg ikke i en kirke fordi mannen min er også ateist, og synes det er unødvendig å gjøre det, nettopp av respekt for andre.

Men om jeg hadde giftet meg med en religiøs mann, så hadde jeg personlig ikke hatt problemer dersom han ville hatt bryllupet i en kirke, eller en moske eller en synagoge. Jeg hadde ikke flagget veldig tydelig at jeg var ateist da, det hadde vært unødvendig frekt, og jeg tror også at de fleste religiøse synes det er viktigere at den ene religiøse parten får giftet seg der det er viktig enn å nekte en likegyldig ateist. Så menneskene til stede hadde jo neppe følt seg krenket.

Men jeg synes jo ikke at jeg hadde krenket noen gud eller noen slikt, for det finnes jo ikke. Religionen består jo bare av menneskene som bekjenner seg til den.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Samtidig så er det jammen meg enkelte som egentlig ikke tror på noe annet enn den personlige lille guden som alltid er enige i hva de gjør. Og det er vel noe av grunnen til at mennesker med høy moral og godhet finner man i like stor grad utenfor som innenfor de religiøse systemene.

Amen.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Og der er vi altså uenige. Kirkens ritualer når det gjelder dåp, vielse, nattverd og begravelse er slik jeg ser det for troende. Å være med på gudstjenester, konserter og andre aktiviteter i kirken ser jeg anderledes på.

Dåp og nattverd er sakramenter, og er sånn sett i en annen kategori enn vielse og begravelse. Vielse og konfirmasjon er velsignelser/forbønnshandlinger, og som troende kan man jo godt velsigne og be for ikke-troende, jeg ser ikke noe galt i det - så lenge kirken altså ser slik på det selv, og det gjør den jo, såvidt jeg forstår. (Og under en gudstjeneste blir vel også de tilstedeværende velsignet av presten, så den helt store forskjellen, teologisk sett, ser jeg ikke mellom gudstjeneste og vielse.)

[Benmurphy]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Kirkens ritualer når det gjelder dåp, vielse, nattverd og begravelse er slik jeg ser det for troende.

Hvilken kirke snakker vi om nå?

Hint: I Den norske kirke er altså de 4 ritualene du nevner ikke i samme klasse; vielse og begravelse hører ikke sammen med de andre, men i Den katolske kirke gjør de vel det.

Ben "teologisk reality check" Murphy

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Benmurphy, her.

Hvilken kirke snakker vi om nå?

Hint: I Den norske kirke er altså de 4 ritualene du nevner ikke i samme klasse; vielse og begravelse hører ikke sammen med de andre, men i Den katolske kirke gjør de vel det.

Ben "teologisk reality check" Murphy

Hvilken klasse ritualene er i, synes jeg ikke er relevant i denne sammenhengen, og jeg snakker altså om Den Norske Kirke™. Hvis man deltar i disse ritualene, bekjenner man (gjennom litturgien) at man tror. Det var derfor jeg nevnte dem. Vel, når man begraves bekjenner man fint lite der man ligger, men man har jo gitt en slags forhåndsgodkjenning.

Jeg har aldri skrevet «litturgi» før i hele mitt liv tror jeg, og nå har jeg snart brukt opp kvoten min i denne debatten...

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Hvilken klasse ritualene er i, synes jeg ikke er relevant i denne sammenhengen, og jeg snakker altså om Den Norske Kirke™. Hvis man deltar i disse ritualene, bekjenner man (gjennom litturgien) at man tror.

Hvordan mener du at man bekjenner at man tror gjennom ekteskapsinngåelse og begravelsesritualet, men ikke gjennom å være til stede under f.eks. en gudstjeneste? (Hvis du altså ikke synes det er relevant å skille mellom hva som er sakramenter og ikke?)

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Jeg har aldri skrevet «litturgi» før i hele mitt liv før tror jeg, og nå har jeg snart brukt opp kvoten min i denne debatten...

Det heter "liturgi". Sånn hvis du trenger en ekstra kvote.

[Ulvefar]

Jeg er veldig enig med Kasia og Aminta her, og Esme og aC sier som vanlig mye bra så jeg har knapt noe å tilføye.

For egen regning er jeg ateist, og det er Ulvemor og hennes foreldre også, og siden de kjenner en snill dommer kunne vi ha ritualet vårt oppe i skogen der vi ville ha det.

En god prest kan ha menneskekunnskap og hjertelag og si mye fint ut fra det, men det stritter i meg straks de blander inn et verdenssyn jeg overhodet ikke deler så jeg ville like lite hatt en prest som en scientolog, imam, mormon, brahmin etc..

Men kunne man unngått presten hadde jeg ikke hatt de store kvalene ved å bruke et gammelt, fint kirkebygg. Den norske kirke har bygget og levd på statens (=folkets) regning i rundt regnet et millenium, så den skal ikke snakke for høyt om at bare aktive medlemmer har rett på å bruke lokalene den har fått.

[Mjau]

Så lenge kirken er et statlig bygg, og hvem som helst som ikke har giddet å melde seg ut av statskirken kan få bruke den, så ser jeg ingenting i veien med å holde hvilken som helst kristen sermoni der uansett tro.

Jeg er selv ikke det man kaller kristen. Jeg tror ikke på noen Gud. Jeg vil allikevel ikke kalle meg en ateist. Jeg vil rett og slett ikke inn i noen form for bås.

Min mann er agnostiker. Han tror det er noe, men vet ikke helt hva han mener det er...

Vi giftet oss i en kirke fordi han ville bli gift i en kirke, og jeg ville gifte meg i en kirke. Vi ønsket det fordi det er den tradisjonen vi kjenner, vi er begge både døpt og konfirmert. Kirken var fin. Ja, vi følte at det var riktig for oss.

Når det gjelder dåp så vil mannen min absolutt døpe barna våre. Jeg tenker at det ikke spiller så stor rolle, men det betyr noe for min mann og da gjør vi det. I tillegg så er det et argument jeg ikke kommer unna, og det er at om mine barn velger å konfirmere seg når den tid kommer, så ønsker jeg at de skal slippe å ta det valge om å døpe seg i tillegg, fordi den alderen er en vanskelig alder når det gjelder tro. Og jeg ønsker ikke å utsette barna våre for det valget.
Da døper vi dem heller, så kan de om de ønsker melde seg ut av kirken den dagen og konfirmere seg borgelig eller ikke i det hele tatt.

[Kjøkkenskriveren]

Opprinnelig lagt inn av Ulvefar, her.

J
For egen regning er jeg ateist, og det er Ulvemor og hennes foreldre også, og siden de kjenner en snill dommer kunne vi ha ritualet vårt oppe i skogen der vi ville ha det.

Samme her, vi fikk holdt ritualet rett utafor selskapslokalet. Kirkelig bryllup ville ha vært fullstendig ut for oss; vår samvittighet tillater oss å være til stede som tilskuere til andres religiøse ritualer hvis det betyr noe for dem, men vi ville aldri frivillig delta i en religiøs handling (som f.eks. å være fadder i en barnedåp). Det ville vært respektløst både overfor oss selv og de som handlingen faktisk betyr noe for.

Sitat:

Men kunne man unngått presten hadde jeg ikke hatt de store kvalene ved å bruke et gammelt, fint kirkebygg. Den norske kirke har bygget og levd på statens (=folkets) regning i rundt regnet et millenium, så den skal ikke snakke for høyt om at bare aktive medlemmer har rett på å bruke lokalene den har fått.

Jo, hadde det gått an å leie/låne bare bygningen for en liten time... det er mange skikkelig fine kirkebygg rundt omkring, og rent praktisk sett passer de jo perfekt til en slik type ritualhandling som en vielse med publikum/gjester er. (Det kan faktisk være nokså vanskelig å få til i andre typer lokaler; vi var rimelig heldige med vårt eget bryllup siden være tillot oss å gjøre ritualet utendørs, det hadde blitt litt krøkkete å måtte gjøre det inne i selskapslokalet.)