Jeg er en dårlig samfunnsborger ... Don't count on me ...

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Enhver har ansvar for å ikke ta på seg så mye at man møter "veggen". Noen tåler mindre før de møter "veggen" enn andre. Hver enkelt av oss må sette den grensen. Ingen kan vurdere hva som er for mye for andre....

Enig i at alle må ta ansvar selv, og man må lære seg å si nei når det virkelig ikke passer. Likevel synes jeg ikke "vegg-grensen" din er særlig god. Må man være nær å møte veggen for å si nei? Det er her jeg ofte sliter ift mine avslag iallfall. Kanskje er det bare at jeg synes jeg har gjort min del og har lyst til å gjøre noe annet. Da funderer jeg alltid over om det er godt nok. Jeg KAN jo stille? Jeg er hverken syk, alene eller nær å møte veggen.

Jeg har en ganske solid kapasitet og har nærmest aldri vært i nærheten av å møte veggen. I høst jobber jeg fullt, jeg studerer ved siden av, akkurat nå jobber jeg delvis i egen jobb samtidig som jeg har praksis på en annen skole. Jeg pendler mellom skolene og Riksen, hvor vi prøver å lage et barn. Jeg sover lite om natten og er jo litt småsliten, men jeg er på ingen måte i nærheten av noen vegg. Jeg har i høst avslått å være med i FAU (var med ifjor) fordi jeg visste det ble mye, men dersom jeg skulle benyttet vegg-grensen; ja da burde jeg så absolutt stilt opp også i høst.