Tar du vare på dine introverte bekjentskap?

[Maverick]

Liven fikk ikke blomst.

Ynnsjyll. Jeg fjaser. Det er bare at for meg blir dette litt sånn, opplagt? Folk har forskjellige kvaliteter, og det er viktig å se andres kvaliteter selv om de ikke er de samme som dine egne.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Ynnsjyll. Jeg fjaser. Det er bare at for meg blir dette litt sånn, opplagt? Folk har forskjellige kvaliteter, og det er viktig å se andres kvaliteter selv om de ikke er de samme som dine egne.

For deg er det opplagt, fordi du er en smart og empatisk ung dame, og dessuten har dette temaet vært oppe opptil flere ganger på FP, så det er ganske mange her som er spesielt bevisste på dette. Men i Den Virkelige Verden er det likevel ganske vanlig at E-er oppfatter introverte som sære og sjenerte og tror at de trenger å mases på og "dras med på ting" og at de bare må ta seg sammen og kaste seg ut i spotlighten, eller hva det nå var Scarlett tjatret om. Og som Toffen og flere andre har vært inne på, er det ganske vanlig også blant I-er å ikke helt skjønne denne forskjellen før man blir gjort oppmerksom på den. (Noe som kan være uheldig både for selvoppfatningen og for hvordan man opplever E-er man treffer på.) Det er en veldig vanlig feiloppfatning å tro at folk innerst inne er helt like, og tror man virkelig det, kan man plage folk ganske grundig uten annet enn de aller beste hensikter. ("Be Like Me disease" kalte de det for på en INFJ-mailingliste jeg pleide å være aktiv på.) Så det kan være veldig nyttig å fortelle folk (her: "folk generelt", ikke "alle i verden, spesielt DU!") at det finnes slike grunnleggende forskjeller på folk, og at dette dessuten er Helt Greit.

Sånn generelt er jeg enig i at slikt burde være opplagt. Sunn fornuft og alminnelig folkeskikk, og alt sånt. Det er bare det at hverken fornuft eller folkeskikk er fullt så utbredt som man ofte kunne ønske seg. Ikke alltid fullt så sunn, heller.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

For deg er det opplagt, fordi du er en smart og empatisk ung dame, og dessuten har dette temaet vært oppe opptil flere ganger på FP, så det er ganske mange her som er spesielt bevisste på dette. Men i Den Virkelige Verden er det likevel ganske vanlig at E-er oppfatter introverte som sære og sjenerte og tror at de trenger å mases på og "dras med på ting" og at de bare må ta seg sammen og kaste seg ut i spotlighten, eller hva det nå var Scarlett tjatret om. Og som Toffen og flere andre har vært inne på, er det ganske vanlig også blant I-er å ikke helt skjønne denne forskjellen før man blir gjort oppmerksom på den. (Noe som kan være uheldig både for selvoppfatningen og for hvordan man opplever E-er man treffer på.) Det er en veldig vanlig feiloppfatning å tro at folk innerst inne er helt like, og tror man virkelig det, kan man plage folk ganske grundig uten annet enn de aller beste hensikter. ("Be Like Me disease" kalte de det for på en INFJ-mailingliste jeg pleide å være aktiv på.) Så det kan være veldig nyttig å fortelle folk (her: "folk generelt", ikke "alle i verden, spesielt DU!") at det finnes slike grunnleggende forskjeller på folk, og at dette dessuten er Helt Greit.

Sånn generelt er jeg enig i at slikt burde være opplagt. Sunn fornuft og alminnelig folkeskikk, og alt sånt. Det er bare det at hverken fornuft eller folkeskikk er fullt så utbredt som man ofte kunne ønske seg. Ikke alltid fullt så sunn, heller.

Det er helt riktig det du skriver her. Men Be Like Me-disease går ikke bare på introverter vs ekstroverter.

Det skjer nå rett som det er at man oppdager store forskjeller mellom folk, jeg har opplevd at folk kan bli i stuss over at jeg f.eks ikke liker overraskelsfester og blir irritert om noen organiserer slikt, og at jeg faktisk ikke setter spesielt pris på komplimenter fra pasienter.

Det er kjempevanskelig å virkelig godta at andre faktisk synes noe helt annet enn seg selv, og noen gjør det jo, mens andre bare nekter for at forskjellen finnes.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er helt riktig det du skriver her. Men Be Like Me-disease går ikke bare på introverter vs ekstroverter. [/size]

Helt klart ikke. Det er en veldig vanlig kortslutning som er basis for veldig mange problemer og misforståelser. På seg selv kjenner man primært seg selv, og folk som ligner en selv, og slett ikke alle andre.

Litt beslektet tema: Jeg er stadig mer skeptisk til det at så mange ser ut til å bruke utelukkende "tenk hvis det var du"-argumentasjon for å lære barn respekt og empati. Eller "tenk ut fra deg selv" som utgangspunkt for alle diskusjoner som handler om etikk og valgsituasjoner. Jeg synes det er viktig å lære barn (og andre) at mange andre mennesker velger helt annerledes enn det man selv ville gjort, og at man likevel skal ha respekt for valgene deres - det er egentlig helt irrelevant om man er i stand til å sette seg inn i deres tankegang eller ikke.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det skjer nå rett som det er at man oppdager store forskjeller mellom folk, jeg har opplevd at folk kan bli i stuss over at jeg f.eks ikke liker overraskelsfester og blir irritert om noen organiserer slikt, og at jeg faktisk ikke setter spesielt pris på komplimenter fra pasienter.

Har dette noe med E og I å gjøre, sånn egentlig? Jeg har alltid sett på meg selv som en E, men jeg hater overakselsesfester. Jeg hater selskapsleker (i alle fall hvis jeg må være med) og det hender mang en gang at jeg sitte i et hjørne uten å si så mye, men likevel følger med i samtalen. (Jeg liker dog komplimenter fra pasienter, så sant de er ekte og ikke smisk.)
Be like me tror jeg er mer omhandler mangel på kunnskap enn hvilken mennesketype man er, og negative kommentarer og forventninger går vel så mye fra I mot E som omvendt.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

Har dette noe med E og I å gjøre, sånn egentlig?

Nei, det tror jeg ikke - det var vel nettopp et eksempel på et annet område der folk ikke "skjønner" at andre er forskjellig fra seg selv. (Esme er dessuten også E. Kanskje det er en E-greie å ikke like overraskelsesselskap? *generaliserer i vei*)

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

Be like me tror jeg er mer omhandler mangel på kunnskap enn hvilken mennesketype man er, og negative kommentarer og forventninger går vel så mye fra I mot E som omvendt.

"Be Like Me" er en ganske universell sykdom, ja, og jeg mente selvsagt ikke å antyde at E-er bedriver denslags mer enn det I-er gjør. (Men de gjør det kanskje mer høylytt? )

[Pebbles]

Jeg liker heller ikke overaskelsesfester. Nektet å ha utdrikningslag og giftet meg i utlandet helt alene (eh, ja , mannen fikk være med, da ).

[007]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Nei, det tror jeg ikke - det var vel nettopp et eksempel på et annet område der folk ikke "skjønner" at andre er forskjellig fra seg selv. (Esme er dessuten også E. Kanskje det er en E-greie å ikke like overraskelsesselskap? *generaliserer i vei*)

Jeg ser at både du og Esme har skrevet innlegg fra jeg startet mitt og til jeg sendte det.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

(Men de gjør det kanskje mer høylytt? )

Den er jeg med på.

[Pia]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er helt riktig det du skriver her. Men Be Like Me-disease går ikke bare på introverter vs ekstroverter.

Det skjer nå rett som det er at man oppdager store forskjeller mellom folk, jeg har opplevd at folk kan bli i stuss over at jeg f.eks ikke liker overraskelsfester og blir irritert om noen organiserer slikt, og at jeg faktisk ikke setter spesielt pris på komplimenter fra pasienter.

Det er kjempevanskelig å virkelig godta at andre faktisk synes noe helt annet enn seg selv, og noen gjør det jo, mens andre bare nekter for at forskjellen finnes.

Høh, er det et utbredt problem at pasienter gir mye komplimenter, eller er det det at du liker komplimenter, bare ikke fra pasienter? :haraldrigittkomplimenttillegen, burdekanskjebegynne?:

[007]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg hater også overraskelsesfester og utdrikningslag, og vil gjerne presisere at det slett ikke er sikkert at E-er heller ønsker å være i spotlighten. Vi bare har en tendens til å havne der.

Det er helt greit å være i spotlighten om man velger det selv. Så lenge ikke andre bestemmer at man skal stå der å blomstre.