Meningsløst å lese romaner?

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Bille, her.

Nei, det har du definitivt rett i. Men jeg ser ikke hva det har med saken å gjøre. Det er jo ingen her som mener at alle skal like det samme, såvidt jeg kan se. Men jeg synes det var merkelig at du antyder i hovedinnlegget ditt at underholdning generelt er meningsløst.

Jeg prøver ikke "disse" noen her jeg altså. Jeg prøver bare forstå.
Vel.. det er kanskje merkelig ja, men sånn er det altså. Syntes veldig mye er kjedelig. Folk er forskjellige. :sær:

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Tertit, her.

Hvilke bøker fenger deg da, og som du ikke finner meningsløse å lese? :venter spent: Syns forøvrig folk må få velge selv hva de ønsker å lese, men ble veldig nyskjerrig på dine valg her.

Har lest en del Sigud Hoel en gang i tiden. Det var mest fordi jeg ble litt opptatt av litteraturhistorie egentlig, ikke det at det var fantastisk lesestoff. Har lest en hel del bøker med intensjoner av å bli god i litteratur historie. Husker ikke så mange tittler her i farta, men de var ikke på topp ti på bestselgerlista det året for å si det sånn. Hehe. Ellers så har det vel gått unna noen bøker av den veldig lettleste typen som Erlend Loe "Naiv super", "Doppler" osv. Men da egentlig i desperat mangel på noe bedre å gjøre.

Klart folk skal lese det de vil. Jeg har vel egentlig lyst til å lese mer, men syntes det er veldig vanskelig å motivere meg, enn hvor rart det kan virke. Derfor spør jeg.

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg prøver ikke "disse" noen her jeg altså. Jeg prøver bare forstå.
Vel.. det er kanskje merkelig ja, men sånn er det altså. Syntes veldig mye er kjedelig. Folk er forskjellige. :sær:

Hva syns du er gøy/underholdende da?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg tror jeg liker bedre ting som er konkret. Ting som man lærer noe av helt sikkert og ikke trenger analysere veldig. Tenker at jeg analyserer veldig mye ellers i livet.. omgivelsene, hvem som sier hva og hvorfor, hvordan ting henger sammen, hva jeg må gjøre når, hvordan skal jeg gjøre.. osv. Jeg tror det kan hende at jeg liker ting som er faktabasert fordi da kan jeg rett og slett slappe av med at det er sånn som de sier (oftest). En teori bare.

Jeg har lest selvbiografien til en britisk dame som er autist, og hun skriver om at hun aldri skjønte poenget med fiksjon, i tillegg til at hun heller ikke forstod historiene - det var altfor ullent og usikkert og uklart det hele, og baserte seg på forståelse og følelser som hun ikke kjente igjen eller hadde. Da hun var liten, leste hun telefonkatalogen, for den forstod hun poenget med og strukturen i. Det er jo selvsagt mer ekstremt enn det du beskriver, altså. Men jeg husker jeg tenkte at det var en veldig interessant tilnærming.

[Bille]

Hehe, jeg skjønner at du ikke prøver å "disse" noen altså . Det er jo litt spennende å høre om andre folks tanker rundt dette. Men jeg må innrømme at jeg synes det høres litt slitsomt ut at det må være en mening med alt man gjør, at man må lære noe og få noe konkret ut av alt. Men det er meg da

[Bluen]

Jeg har slukt veldig mye skjønnlitteratur gjennom hele livet, men tror likevel jeg kjenner meg litt igjen i det Joika beskriver. Det gjelder ikke først og fremst litteratur for min del, men filmer, show, teater, radio (ikke minst, det er virkelig drepen), foredrag, TV-programmer - fryktelig mye står for meg som veldig kjedelig. Jeg mister konsentasjonen med det samme, og tar ofte meg selv i å sitte og telle ned minutt for minutt til det er over. Det går kanskje litt i perioder. Akkurat nå føler jeg meg veldig ukonsentrert, og da greier jeg nesten ikke lese bøker engang.

Når det gjelder skjønnlitteratur, er jeg veldig sær på utenlandske bøker. Kanskje jeg leser mer for å kunne nikke gjenkjennende enn for å lære noe nytt, og jeg foretrekker det nære. Internasjonale bestselgere fra fjerne himmelstrøk orker jeg ikke tanken på å ta fatt på. En god kollega har nå med stor begeistring lånt meg Murakamis Kafka på stranden, og jeg kjenner at jeg nesten gruer meg til å gi den en sjanse - en japansk murstein som beskrives som en blanding av drøm og virkelighet?

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg har lest selvbiografien til en britisk dame som er autist, og hun skriver om at hun aldri skjønte poenget med fiksjon, i tillegg til at hun heller ikke forstod historiene - det var altfor ullent og usikkert og uklart det hele, og baserte seg på forståelse og følelser som hun ikke kjente igjen eller hadde. Da hun var liten, leste hun telefonkatalogen, for den forstod hun poenget med og strukturen i. Det er jo selvsagt mer ekstremt enn det du beskriver, altså. Men jeg husker jeg tenkte at det var en veldig interessant tilnærming.

Tror du er inne på noe. Autisme/asberger er jo en forstyrrelse som er forårsaket av det samme som konsentrasjonsvansker.. som jeg har. Sånn grovt sagt da. Innser glatt at det er jeg som er sær og rar og ikke alle andre. Men syntes det er veldig morsomt å høre begrunnelser for at man gjør ting. Eller om man ikke har noen... (som for meg ikke er mulig). Jeg kan forklare alt jeg liker gjøre og hvorfor, og motsatt. Ikke noe problem.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Hva syns du er gøy/underholdende da?

Jeg liker bedre å gjøre ting som er fysiskt aktivt. Evt sosiale ting.

Sluker også alt som har med datanettverk å gjøre om dagen. Men det er nok mer en periodeting.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Men syntes det er veldig morsomt å høre begrunnelser for at man gjør ting. Eller om man ikke har noen... (som for meg ikke er mulig). Jeg kan forklare alt jeg liker gjøre og hvorfor, og motsatt. Ikke noe problem.

Alle har nok begrunnelser for hvorfor man gjør ting, enten man er bevisst klar over det eller ikke. Men det betyr jo ikke at man har en begrunnelse som andre nødvendigvis forstår eller "aksepterer".

Om jeg sier at jeg leser romaner fordi jeg synes det er "morsomt" eller "utviklende", så sier jo ikke det deg egentlig noe, gjør det vel? Og litt på samme måte er det tydelig mange som ikke skjønner (/aksepterer) din forklaring om at du synes fiksjon er "kjedelig". Er man veldig forskjellig, er det ikke sikkert man synes den forklaringen man får er bra nok, men den kan jo likevel være bra nok for den som kommer med den.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

De tingene som er målt er: leseferdighet og leseglede. Man blir flinkere å lese jo mer man leser, og lesegleden måles i om folk frivillig fortsetter å lese. Og det er det som er viktig i det lange løp, ikke nødvendigvis hvilken kvalitet det er på det de leser. Det er som med idrett, vi har alle nytte av å gå en tur i marka, et par kilometer på ski og sykle til jobben, selv om vi aldri blir å stille i OL, VM eller NM. Prestasjonene, kvaliteten på det vi gjør er ikke nødvendigvis det viktigste, men opplevelsen. Jeg opplevde en flott tur forrige søndag, 5 km, to barn, gjenglemt drikkeflaske. Min tur var like flott som mannen sin, topptur, ingen sti og bare voksne. Selv om hans tur var det som man kan kalle en "riktig fjelltur".

Slik er det å lese bøker også. Hva som er bra litteratur er individuelt, fordi litteratur skal speile leseren. Jeg synes personlig ikke at barnebøker er like givende som voksenbøker (man har noen sære, fine unntak, men generelt sett), og slik er det for uerfarne lesere også. Enkle bøker er best for å vekke appetitten. Og dette gjelder alt, sett mange unger som heller vil ha en blåmuggost enn ei skive med Norvegia? Liker folk øl og vin første gangen de drikker det? Mye av det vi kaller smak er en modningsprosess, det blir feil å forvente seg at folk som er på forskjellige nivåer skal like det samme. Og man må også akseptere at noen vil legge seg på et nivå som er lavere enn de kanskje kunne ha oppnådd (som jeg og idrett feks). Det er bra nok for dem.

Tusen takk for gode refleksjoner rundt emnet him. Jeg kjenner at jeg trengte å høre det du skriver, og justere synspunktet mitt litt. Jeg tror jeg vil få et lykkeligere liv med en slik innstilling, enn med den jeg hadde. Jeg har rett og slett sett meg blind på at hva en fyller hodet med har stor betydning for hvem en blir som menneske og hvordan en har det som menneske. Som mange sier her; mye av det de har lest har vært med på å forme dem som menneske, - så jeg er ikke helt på viddene, men jeg har overdrevet betydningen rett og slett. Preferanser har jo mye å si for hva en velger å lese, og mye av lesergleden består jo i å få lese noe en liker og setter pris på, og om det er det ene eller det andre, så har gjerne ikke det så mye å si for hvem en er/blir/har det som menneske, for preferansene ligger der jo allerede. Og hva vet vel jeg om hva en får ut av litteraturen en leser? Det kan være helt andre ting enn det jeg tror fra utsiden, ikke sant?

Men kan jeg likevel få slenge på at jeg ikke tror at det å lese "Det sanne" er noe konstruktivt for noen?

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

God skjønnlitteratur forandrer litt på leseren.

Opprinnelig lagt inn av lalill, her.

Eg synes romaner gjev meg meir enn mykje annan underhaldning, eg får brukt meir av fantasien, og kan kikka inn i tankegongen til andre. Av og til les eg for å læra noko nytt, oppleva ein annan stad eller tid. Andre gongar les eg berre for å tenka på noko anna enn eg gjer ellers.

Ja, ja og ja.

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jeg kan nesten ikke tenke meg noe mindre meningsløst enn å lese romaner.

Nei, sant?

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Jeg har også lest hele Sagaen om Isfolket uten at det forvoldte skade på verken sjelen, språket eller leselysten.

Jeg har også lest hele serien, og skammer meg definitivt ikke over det. (Men jeg kan jo ha blitt litt skadet, hva vet jeg? )

Opprinnelig lagt inn av Hønni, her.

Det er jo ingen ende på verden når man leser romaner.

Godt sagt.

Jeg klarer faktisk ikke å forestille meg en tilværelse uten skjønnlitteratur. Jeg tror ikke det går en eneste dag uten at jeg leser litt i en roman.

[Hasselnøtt]

Jeg kan forresten legge til at jeg ikke likte å lese før jeg var noenogtjue. Før det sleit jeg med konsentrasjonen, men jeg ser i etterkant at det antakelig var fordi jeg aldri hadde funnet noe som traff meg. Fortsatt er jeg sånn at jeg ikke kan lese med mindre jeg er alene og det er stille (eventuelt på senga, når mannen også leser). Jeg ser en enorm forskjell på min mann og meg - han leser alt, leser alltid alt ferdig, og kan lese mens jeg ser på tv, mens han holder et øye med ungene, mens han lager middag. Jeg gir opp flere bøker for hver jeg fullfører. Så dersom det er konsentrasjonen det går på, så skjønner jeg Joika bedre. Nyttevedien hadde jeg vanskeligere for å se.

[DM]

Når jeg leser, så kan hele huset falle ned rundt meg. Jeg blir helt oppslukt, og det er en deilig tilstand.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av DM, her.

Når jeg leser, så kan hele huset falle ned rundt meg. Jeg blir helt oppslukt, og det er en deilig tilstand.

Sånn er min mann også. Jeg har aldri hatt det sånn, og klarer ikke å lese en eneste side dersom det er forstyrrende elementer rundt. (Jeg husker faktisk at jeg sleit med dette allerede på barneskolen, og fikk kjeft av læreren i 2.klasse fordi jeg ikke kunne gjengi det jeg nettopp hadde lest. Det gikk inn på meg. )

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Så dersom det er konsentrasjonen det går på, så skjønner jeg Joika bedre. Nyttevedien hadde jeg vanskeligere for å se.

Jeg tror kanskje disse to tingene går litt ut på det samme? At det er vanskelig/umulig å konsentrere seg om noe som ikke fenger og som man ikke "ser poenget med" er i alle fall noe jeg kjenner veldig godt igjen. (Nå har jeg ikke noe problem med å se poenget ved noe som er "unyttig", men det er forsåvidt en annen sak.)

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg tror kanskje disse to tingene går litt ut på det samme? At det er vanskelig/umulig å konsentrere seg om noe som ikke fenger og som man ikke "ser poenget med" er i alle fall noe jeg kjenner veldig godt igjen. (Nå har jeg ikke noe problem med å se poenget ved noe som er "unyttig", men det er forsåvidt en annen sak.)

Det henger nok sikkert sammen i hvert fall. Imidertid har jo f.eks nevnte ektemann evnen til å fullføre 800 sider, forderetter å ytre at det ikke var noe særlig. Jeg, derimot, kan slite meg gjennom 250 sider og ende opp med å like det jeg har lest.

[Michayla]

Jeg leser noveller,krimbøler,romaner, blader, internett kun for avslappning og underholdning.

Slippe å tenke så mye og rømme vekk i tanker og fantasi.
Noen får tankene til å svirre litt ekstra, men det blir ikke det samme alikevel.
Jeg er i avslappningsmodus og timene kan fly fra meg hvis jeg setter meg ned med en god bok.

Synes ikke det er bortkastet tid overhodet.

Husarbeid derimot, DET er bortkastet tid det.......

[Estrella]

Opprinnelig lagt inn av Tertit, her.

Å lese er min form for avkobling. Jeg nikoser meg når jeg trekker bena oppunder meg i sofaen og graver meg ned i en bok. At boka er godt skrevet og faktisk underholder meg er det eneste jeg da bryr meg om.

Det er synd om noen ikke har evnen til å kunne "kaste bort" tid på ren underholdning. Ja, det mener nå jeg da.

[Ulvefar]

Fairy Tales are more than true; not because they tell us that dragons exist,
but because they tell us that dragons can be beaten.


~G. K. Chesterton

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Bille, her.

Men jeg må innrømme at jeg synes det høres litt slitsomt ut at det må være en mening med alt man gjør, at man må lære noe og få noe konkret ut av alt. Men det er meg da

Mening kan jo være så mangt. Mening behøver ikke være noe konkret og målbart. Jeg synes det virker rart å velge bevisst å gjøre noe som for en selv virker totalt meningsløst. Gjør noen det da? En ting er at man kan havne i situasjoner som virker meningsløse, men velge det?