Kan noen fortelle meg forskjellen på dialekt og dårlig språk?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Den verste feilen jeg ser i skriftlig norsk fra grenlendinger (er det riktig ord?), er bruk av "de" som objekt: Vi må hjelpe de. Resten er bare sjarmerende i mine øyne, tror jeg.

En dialektform som jeg synes jeg ser stadig oftere i skrift, er formen komt i stedet for kommet. Det ser helt feil ut i mine øyne.

Vi sier både "de" og "komt", men det kunne ikke falt meg inn å skrive det.
Jeg kan å sy, eller jeg har vært til legen, er skriftlige feil jeg ser ganske ofte.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg kan å sy, eller jeg har vært til legen, er skriftlige feil jeg ser ganske ofte.

Den der "Jeg kan å sy"-konstruksjonen tror jeg nesten er i ferd med å bli akseptert som korrekt. (For meg er den utenkelig, altså.)

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Den der "Jeg kan å sy"-konstruksjonen tror jeg nesten er i ferd med å bli akseptert som korrekt.

Seriøst?

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Seriøst?

Jeg kan ikke finne belegg for det, dessverre. Kanskje Tinetoff har oversikt?

[Fru Snurp]

En dialekt har ingen egen grammatikk. Dårlig språk er ofte dårlig grammatikk eller feil bruk av ord i forhold til egentlig mening, uavhengig av dialekten.

Dialekter er geografisk avgrenset, med variasjoner av språket som i andre geografiske områder kan fremstå som feil grammatisk. Det at noen dialekter ikke er "tydelige" tror jeg er et geografispørsmål også. Men en grammatisk feil eller en avvikende uttalelse av en lyd/bokstav kan over tid snike seg inn i en dialekt. F.eks skarret r i områder i Hordaland som tidligere rullet på r'en. Alle dialekter er endret over tid, fra å være isolerte variasjoner til å bli smittet av innflyttere og moteord. Det som anses i dag som dårlig språk kan etterhvert bli en del av dialekten. Kanskje (den irriterende) kj, ki -lyden som uttales av flere som en skj-lyd (jeg kaller det schkj-lyd) i fremtiden definerer Oslo/sentrale Østland?

Ble plutselig litt ivrig her og er bare nødt:
Østlandsdialekter definerer ikke mindre hvor en kommer enn andre dialekter. Det som kan være et hinder for å identifisere geografisk tilhørighet utifra en østlandsdialekt er østlendingers behov for normerte varianter, tilnærmet bokmål. Det blir da også ganske vanskelig for andre, fra sør, vest, midt og nord-Norge å høre variasjoner og identifisere østlandsdialekter.

Jo nærmere man er den geografiske kjernen av sin egen dialekt, jo lettere er det å identifisere andre variasjoner i nærheten. Det gjelder vel forøvrig i alle områder. Der jeg helt sikkert får problemer med å skille en dialekt fra en annen innenfor et område, f.eks Trøndelag, er det helt sikkert såre enkelt for en fra Steinkjer å høre hvorvidt en person er fra Namsos eller Bjugn?

Som Vestfolding har jeg ingen problemer med å høre at en person er fra Hedemark, Indre Buskerud, Østfold, Telemark f.eks, men innenfor disse områdene blir det litt vanskeligere. Men jeg kan høre nyanseforskjeller fra nord, sør eller øst i fylket (og de nærmeste områdene i Telemark og Buskerud) og utifra det plassere vedkommende om ikke helt korrekt geografisk, men ihvertfall i riktig retning. For meg så er disse dialektene like tydelige som andre. Forøvrig er mi dialekt te tier nærmære nynorsk enn bokmål.

:skreiv hu, uten å bruke a-endinger:

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Fru Snurp, her.

En dialekt har ingen egen grammatikk. Dårlig språk er ofte dårlig grammatikk eller feil bruk av ord i forhold til egentlig mening, uavhengig av dialekten.

Dialekter er geografisk avgrenset, med variasjoner av språket som i andre geografiske områder kan fremstå som feil grammatisk. Det at noen dialekter ikke er "tydelige" tror jeg er et geografispørsmål også. Men en grammatisk feil eller en avvikende uttalelse av en lyd/bokstav kan over tid snike seg inn i en dialekt. F.eks skarret r i områder i Hordaland som tidligere rullet på r'en. Alle dialekter er endret over tid, fra å være isolerte variasjoner til å bli smittet av innflyttere og moteord. Det som anses i dag som dårlig språk kan etterhvert bli en del av dialekten. Kanskje (den irriterende) kj, ki -lyden som uttales av flere som en skj-lyd (jeg kaller det schkj-lyd) i fremtiden definerer Oslo/sentrale Østland?

Ble plutselig litt ivrig her og er bare nødt:
Østlandsdialekter definerer ikke mindre hvor en kommer enn andre dialekter. Det som kan være et hinder for å identifisere geografisk tilhørighet utifra en østlandsdialekt er østlendingers behov for normerte varianter, tilnærmet bokmål. Det blir da også ganske vanskelig for andre, fra sør, vest, midt og nord-Norge å høre variasjoner og identifisere østlandsdialekter.

Jo nærmere man er den geografiske kjernen av sin egen dialekt, jo lettere er det å identifisere andre variasjoner i nærheten. Det gjelder vel forøvrig i alle områder. Der jeg helt sikkert får problemer med å skille en dialekt fra en annen innenfor et område, f.eks Trøndelag, er det helt sikkert såre enkelt for en fra Steinkjer å høre hvorvidt en person er fra Namsos eller Bjugn?

Som Vestfolding har jeg ingen problemer med å høre at en person er fra Hedemark, Indre Buskerud, Østfold, Telemark f.eks, men innenfor disse områdene blir det litt vanskeligere. Men jeg kan høre nyanseforskjeller fra nord, sør eller øst i fylket (og de nærmeste områdene i Telemark og Buskerud) og utifra det plassere vedkommende om ikke helt korrekt geografisk, men ihvertfall i riktig retning. For meg så er disse dialektene like tydelige som andre. Forøvrig er mi dialekt te tier nærmære nynorsk enn bokmål.

:skreiv hu, uten å bruke a-endinger:

Fru Snurp har mange gode poenger.
Her hvor jeg bor kan man lett høre lokal forskjell på dialektene: Jeg kan høre om en person er fra Børselv, Karasjok eller Hammerfest.
Men be meg om å skille mellom de forskjellige vestlands-dialektene, og du mister meg.

Forøvrig synes jeg, som finnmarking, det er ganske vittig å høre på alle som skal parodiere finnmarkinger og/eller nordlenninger: Nesten uten unntak blir det Bodødialekt.