Snakk pent til barna, sier Jesper Juul

[Maverick]

Njah, hvis man tror at den riktige måten å sykle på er å styre med føttene (ja, idiotisk metafor) er det kanskje greit å reflektere litt over måten man sykler på, selv om det funker for en selv.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Hvorfor det? Jeg selv har reflektert mye over både min egen oppdragelse og ungene sin, og det har sikkert vært lurt.

Men jeg kan ikke helt skjønne hvorfor man skal trenge å reflektere hvis man faktisk har en ryggmargsrefleks på bra oppdragelse inne? I mitt hode er refleksjon et middel for å komme meg til det som er målet, og målet er en adekvat oppførsel. Og hvis man allerede er ved målet, hvorfor skal det da være nødvendig å reflektere? Jeg tenker at det er ikke nødvendig å kunne teorien bak det å sykle for å sykle. Sykler man så sykler man, hvis man har problemer derimot kan det være greit med innput.

Jeg synes det er en stor forskjell mellom det å kunne sykle og det å kunne oppdra unger riktig. Sykle er en ting, mens barneoppdragelse består av veldig mange forskjellige ting. Man kan være flink på noe, og ikke fullt så flink til annet. Jeg nekter å tro at noen gjør alt perfekt på alle områder, og ikke ville det være sunt for ungen heller (som skal ut i en uperfekt verden). Man blir ikke ferdig utlært på barneoppdragelse liksom. Det er alltid nye aldere, nye utfordringer, forskjellige personligheter osv.

[him]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Njah, hvis man tror at den riktige måten å sykle på er å styre med føttene (ja, idiotisk metafor) er det kanskje greit å reflektere litt over måten man sykler på, selv om det funker for en selv.

Ja, men da går du automatisk ut i fra at de gjør en feil. Jeg diskuterer jo de tilfellene hvor folk faktisk gjør det riktige. Og det jeg spør om er: Hvorfor trenger man en å ha en bevisst tanke bak en handling, hvis handlingen i seg selv er riktig?

Muligens et mer filosofisk spørsmål enn ett reelt oppdragelsespørsmål.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Ja, men da går du automatisk ut i fra at de gjør en feil. Jeg diskuterer jo de tilfellene hvor folk faktisk gjør det riktige. Og det jeg spør om er: Hvorfor trenger man en å ha en bevisst tanke bak en handling, hvis handlingen i seg selv er riktig?

Muligens et mer filosofisk spørsmål enn ett reelt oppdragelsespørsmål.

Jeg synes alltid at det er greit å ha tenkt over hvorfor de tingene jeg mener er riktige er riktige.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg synes alltid at det er greit å ha tenkt over hvorfor de tingene jeg mener er riktige er riktige.

Og det som er riktig for det ene barnet trenger ikke å være riktig for broren eller søsteren. Det er en utfordring..

[him]

Jeg er overrasket over at dere argumenterer mot noe som jeg anser som helt opplagt. Jeg har muligens uttrykt meg for dårlig, så jeg skal prøve å presisere.

Jeg har ikke noe i mot at folk leser, diskuterer eller tilegner seg kunnskap om barneoppdragelse på noen som helst måte, jeg gjør det til og med selv. Men jeg mener at det er godt mulig å oppdra unger på en bra måte uten at man har teoretiske kunnskaper om emnet. Hvordan tror dere barn blir oppdratt i store deler av verden? Mener dere at i et land med høy andel av analfabeter er barneoppdragelsen dømt til å feile? Jeg sier ikke at det automatisk blir en bra barneoppdragelse uten teoretisk kunnskap, men jeg sier det er ikke slik at det er umulig heller.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg er overrasket over at dere argumenterer mot noe som jeg anser som helt opplagt. Jeg har muligens uttrykt meg for dårlig, så jeg skal prøve å presisere.

Jeg har ikke noe i mot at folk leser, diskuterer eller tilegner seg kunnskap om barneoppdragelse på noen som helst måte, jeg gjør det til og med selv. Men jeg mener at det er godt mulig å oppdra unger på en bra måte uten at man har teoretiske kunnskaper om emnet. Hvordan tror dere barn blir oppdratt i store deler av verden? Mener dere at i et land med høy andel av analfabeter er barneoppdragelsen dømt til å feile? Jeg sier ikke at det automatisk blir en bra barneoppdragelse uten teoretisk kunnskap, men jeg sier det er ikke slik at det er umulig heller.

Man trenger jo ikke å lese for å reflektere og diskutere. Er man bevisst og tenker over hvordan det en gjør kan virke inn på barna og har litt empati, så kommer man jo veldig langt. Men det gjøres jo også utrolig mye forferdelig og idiotisk i tradisjonens navn i land med mye analfabetisme.

[him]

DM: Jeg sier jo ikke at det å ikke reflektere eller tilegne seg teoretisk kunnskap er veien å gå for å sikre en bra oppdragelse. Jeg sier bare at det ikke er nødvendig for en bra oppdragelse.

[~TM~]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Hvordan tror dere barn blir oppdratt i store deler av verden? Mener dere at i et land med høy andel av analfabeter er barneoppdragelsen dømt til å feile? Jeg sier ikke at det automatisk blir en bra barneoppdragelse uten teoretisk kunnskap, men jeg sier det er ikke slik at det er umulig heller.

Det er et interessant tema for videre diskusjon. "Oppdragelse"/sosialisering er jo unektelig kulturelt betinget, og noe som ansees som "godt oppdratt" et sted i verden kan være noe ganske annet et annet sted. Det er vel (uten at jeg vet noe om dette) primært i vår vestlige verden at vi har en viss kultur for bøker om barns utvikling som også er rettet mot lekfolk, og ikke bare fagfolk. Dette har sannsynligvis en viss sammenheng med barns generelle status i den vestlige verden kontra u-land/land med høy analfabetisme.

Personlig tror jeg at barn med beleste og kunnskapsrike foreldre (også innen barneoppdragelse/sosialisering) som evner å omsette teori til praksis har et fortrinn fremfor barn av mindre beleste/kunnskapsrike foreldre. (Jfr. Bordieu og hans kapitalbegrep.)

[him]

Opprinnelig lagt inn av ~TM~, her.

Det er et interessant tema for videre diskusjon. "Oppdragelse"/sosialisering er jo unektelig kulturelt betinget, og noe som ansees som "godt oppdratt" et sted i verden kan være noe ganske annet et annet sted.

Med en bra oppdragelse tenkte jeg i dette tilfelle at man kan interaktive slik med barna at de ikke opplever at de blir krenket. Litt knotete setning, men det jeg oppfatter som grunnfundamentet til JJ er jo at barna ikke skal krenkes i omgangen med foreldrene.

Og jeg opplever det som om barna krenkes eller ikke, som en ... jeg har vanskelig for å formulere meg presist her, så bær over med meg, ikke-teoretisk faktor. Jeg sliter som sagt med å være presis, men jeg opplever mer denne delen av oppdragelsen som en innebygget væremåte hos hver enkelt, som det å sykle, det å slanke seg, det å være økonomisk. Alle de tingene jeg har nevnt er områder hvor man prinsippielt trenger liten teoretisk eller intelektuell innsikt for å agere i tråd med teorien. Men selve ageringen kan være vanskelig, men jeg mener at utfordringen ligger på et annet plan enn teoretisk innsikt.