Løfter du en finger?

[bina]

Jeg kjenner meg godt igjen i beskrivelsen av tilskuereffekten. Er det mange tilstede er sjansen for at jeg gjør noe mindre enn hvis jeg er alene.

Samtidig må jeg si at jeg er rimelig observant, og får derfor med meg det meste av ting som skjer. Men jeg er også meget kritisk, og har lav terskel for å hjelpe gamle damer, og høy terskel for å hjelpe berusede personer, for eksempel. Jeg hjelper også gjerne barn, men ikke like gjerne voksne som ser ut som om de er i stand til å ta vare på seg selv. Og for å ta eksemplet fra hovedinnlegget, en voksen mann på sykkel - så lenge jeg da ser at han rører seg, setter seg opp - da anser jeg at han greier seg selv, og blander meg ikke inn.

Jeg ser at noen snakker om det å stå å se på - og det hender at jeg gjør - og i såfall er det ikke fordi jeg er så skrekkelig nysgjerrig, men for å få tid til å vurdere situasjonen, og om det er noe jeg kan bidra med. For eksempel kjørte jeg for noen uker siden forbi et ulykkessted (trafikkulykke). Jeg så at det sto folk i grøfta (bilen hadde kjørt ut), jeg kjørte bare sakte forbi for å vurdere om det var noe poeng i at jeg stoppet. Jeg konstaterte at ingen satt i bilen som sto godt planta i en bjørkestamme, og at flere av de tilstedeværende hadde mobiltelefonen til øret - derav konkluderte jeg at det er ikke behov for meg her. Det samme gjelder jo i byen. Ser jeg et menneske som har falt om (eller ser ut til å ha falt om) så må jeg jo ta meg tid til å vurdere situasjonen. Kan jeg gjøre noe? Gjør noen andre noe? Er det i det hele tatt noe galt? Så mulig jeg da ser ut som en nysgjerrig kikker.