Åndelighet og personlig erfaring

[Pio]

Jeg er ikke særlig religiøs, men jeg er til dels åndelig.

Jeg har stor tro på at vår hjerne har mye større potensiale enn det vi i dag vet om og bruker, og jeg tror at vi i fremtiden vil utvikle oss videre, og bruke bla vår intuisjon i hverdagen.
Jeg tror at det i Norge er mest stuerent å være ikke-åndelig, (Hegnar er et flott forbilde ) og at det tar lang tid før vi ser noe særlig Märtha-effekt.
Vesten er globalt sett en ikke-troende verdensdel der vitenskap er rangert som den absolutt høyeste sannhet. ( Og takk og lov for det)
Jeg tror likevel at mange tenker at det åndelige og vitenskapen er motstykker, og at det ene ekskluderer det andre.
Følgende vil da bli at jo mer du tar avstand fra det ene, jo mer enig må du jo selvsagt være med det andre. Da får vi slike beleiringer som dum/troende/fantasifull/svak og smart/ikke-troende/arrogant/sterk.
Jeg mener at det ikke trenger å være sånn, og samler det beste av begge deler i mitt liv.

Jeg elsker å lese fakta, holde meg samfunnsmessig og politisk oppdatert og elsker å lære nye ting.
Jeg har lest en del om engler, hjelpere, ånder, åndelighet og healing, men synes det blir kjedelig i lengden. Ikke fordi jeg ikke tror på noe av det, men rett og slett fordi ikke alt er like interessant- for meg.

Jeg tror at vi må forsøke å se forbi denne polariseringen av åndelig- ikke-åndelig, fordi jeg tror veldig mange befinner seg midt i mellom.

Jeg vil også understreke at de fleste åndelige først og fremst søker naturlige forklaringer på merkelige ting de opplever, og at de selvfølgelig ikke forfekter vitenskapelige bevis når de finnes.