Vogn til nesten-skole-unger?!

[ElinM]

Dersom alternativet til å trille den store ungen i vogn innimellom er å kjøre bil eller å ta buss, hvorfor er det så "galt" å la den store ungen sitte litt i vogn? Jeg liker å gå, og bruker alltid å gå i stedet for å kjøre bil når det er mulig. Noen ganger blir det rett og slett for langt for små ben å gå så langt. Vi er faktisk langt sprekere enn gjennomsnittet vil jeg påstå, eller kanskje mer riktig sagt langt mindre late. Ungene er vant til at vi går istedet for å kjøre bil. Og da trenger vi altså vogn når ungene blir slitne. Et annet alternativ ville vært å tvunget dem til å gå hele veien, men jeg tror ikke at det ville gitt dem en positiv opplevelse og en positiv innstilling til det å gå. Jeg kan ikke fatte at det skal være så vanskelig å innse det for enkelte. Å insinuere at unger som sitter i vogn proppes full med saft og godteri er også meningsløst. Ungene mine får vann når vi er ute og går. Påsmurt brødskive hender det også at vi tar med.