Personalansvar, taushetsplikt og sånt

[Fadese]

Det var galt av ham å si at han har taushetsplikt p.g.a. at det er en personalsak når det faktisk ikke er tilfelle.
Om han istedet hadde sagt "Jeg vil ikke si annet enn at saken tas hånd om av ledelsen", synes jeg det er helt okei. Jeg synes det blir feil å forvente at folk skal lyge (som i å si at de ikke vet når de faktisk vet) når de ikke har taushetsplikt. Og nei, jeg tenker ikke at man har taushetsplikt i juridisk forstand med mindre det ligger i stillingen. Altså ikke når det gjelder informasjon vedrørende kolleger man ikke har et personalansvar overfor. Derimot kan man i mange tilfeller ha en form for moralsk taushetsplikt dersom kolleger betror en sensitive ting. Det man vår vite i fortrolighet holder man kjeft om, enkelt og greit.

[Pusurkine]

Dette blir jo litt teoretisk da, ettersom vi ikke helt vet hva som skjedd.

Hvis denne andre personen vet en del om saken, og alle vet at han vet, eller han på en eller annen måte kan knyttes til saken, eller har vært involvert på noen måte, synes jeg at han svarte helt OK.

HI er mye inne på at denne personen tror han har et slags personalansvar, vet ikke hvorfor han tror det, men han er kanskje en teamleder?

Alle ansatte kan bli pålagt taushetsplikt i en personalsak, hvis de av en eller annen grunn er involvert.

Jeg oppfatter i dagligtale at en "personalsak" er en situasjon som omhandler relasjonen mellom en ansatt og bedriften, trenger ikke å være noen "sak" den forstand, men mer et eller annet "issue".

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Pusurkine, her.

Dette blir jo litt teoretisk da, ettersom vi ikke helt vet hva som skjedd.

Hvis denne andre personen vet en del om saken, og alle vet at han vet, eller han på en eller annen måte kan knyttes til saken, eller har vært involvert på noen måte, synes jeg at han svarte helt OK.

HI er mye inne på at denne personen tror han har et slags personalansvar, vet ikke hvorfor han tror det, men han er kanskje en teamleder?

Alle ansatte kan bli pålagt taushetsplikt i en personalsak, hvis de av en eller annen grunn er involvert.

Jeg oppfatter i dagligtale at en "personalsak" er en situasjon som omhandler relasjonen mellom en ansatt og bedriften, trenger ikke å være noen "sak" den forstand, men mer et eller annet "issue".

Vedkommende er å regne som en teamleder, ja, men en faglig leder, ikke med personalansvar. Fordi han jobber nært med den andre personen gikk "utenforstående" til han og spurte hva som foregikk.

Når man viser til taushetsplikt i samme setning som man omtaler personalsak, da oppfatter jeg at man har skjønt at personalsak er noe alvorlig.

Årsaken til at denne personen visste noe om saken var at han kom over informasjonen i en annen sammenheng, altså fikk han ikke vite det i jobben. Han rapporterte videre, og det ble personalsak. Fordi han også er en slags faglig leder vet han at det foreligger en personalsak. Han måtte vite dette fordi saken påvirker personens arbeid.

Han har jo skjønt at han på en måte har taushetsplikt, fordi han altså vet at det foreligger en personalsak, og jeg syns det var uryddig av han å si at det ER en personalsak - for det i seg selv viser at det er alvorlig. I denne saken har det også vært mange rykter, og saken er alvorlig. Likevel syns jeg ikke noen som er involvert i saken på mitt arbeidssted burde bekrefte dette overfor andre.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Fadese, her.

Det var galt av ham å si at han har taushetsplikt p.g.a. at det er en personalsak når det faktisk ikke er tilfelle.
Om han istedet hadde sagt "Jeg vil annet enn at saken tas hånd om av ledelsen", synes jeg det er helt okei. Jeg synes det blir feil å forvente at folk skal lyge (som i å si at de ikke vet når de faktisk vet) når de ikke har taushetsplikt. Og nei, jeg tenker ikke at man har taushetsplikt i juridisk forstand med mindre det ligger i stillingen. Altså ikke når det gjelder informasjon vedrørende kolleger man ikke har et personalansvar overfor. Derimot kan man i mange tilfeller ha en form for moralsk taushetsplikt dersom kolleger betror en sensitive ting. Det man vår vite i fortrolighet holder man kjeft om, enkelt og greit.

Jeg tenker også at han rent juridisk ikke har taushetsplikt, men at han av lojalitetshensyn og moralsk plikt likevel burde holdt kjeft. Men problemet er jo at han tror han har holdt kjeft. Han skjønner ikke at det han sa var galt.