Sløseripopulismen

[Polyanna]

Angående politikere som spør og graver og ber om utredninger:
Jeg opplever (som lokalpolitiker), at det også handler om en viss følelse av maktesløshet. Man ønsker genuint og sterkt å få til ting, men føler seg bastet og bundet av budsjetter som ikke går opp, og svar fra administrasjonen om at "sånn er det bare", og føler at "jamen, det må da gå an å...??". Så da spør og graver man.

Og så er man helt prisgitt kanongode folk på forvaltningsnivå. Det er en helt enorm forskjell på hva en god administrativ ledelse kan få ut av kronene, versus en dårlig en. Eksempler er forvaltning av eiendomsmasse (her sløses det noe helt forferdelig, og det er litt "usynlig" sløsing), og rett og slett kvalitet i arbeidet. Et eksempel fra vår bydel: Da man fokuserte på kvalitet i besvarelser og spesielt avslag fra bydelen, så reduserte det belastningen på de ansatte noe helt enormt. Et skikkelig svar, og god tilgjengelighet på dialog med de som det gjaldt, forhindret en hel mengde med ekstraarbeid i etterkant, reduserte sykefravær, gjorde at man klarte å gjøre mer med mindre ressurser. Dette er også "usynlig" for politikerne. Vi har ikke tilgang på dette, bare på poster på et budsjett, der vi kan stryke eller øke tilbud. Men vi VET jo at det er på dette "dag til dag" nivået at de reelle endringene kan skje, på kvalitet og kost, og så blir vi frustrerte over at vi ikke kan påvirke det. Og da blir det gnål, da.