Kvinner og deltid og LO

[Bokormen]

Jeg lurer på hva som ligger bak skjevfordelingen. Jeg forstår godt at det er lettere å si fra seg noen titusener i året vs noen hundre tusen. Men samtidig ser jeg selvstendig næringsdrivende damer, damer som tjener meget godt, noen av dem i mannsdominerte yrker, innen alle disse sjangrene greier damer både å ta permisjon og også jobbe redusert etterpå. Hvorfor er det vanskeligere for menn? Eller er det ikke så mange menn som har lyst til å ha en fridag i uka for eksempel?

Jeg tror det er stor smitteeffekt på disse områdene, i noen miljøer herover er det mange småbarnsfedre som virkelig gjør det meste ut av pappaperm og fleksibel jobb. Og kanskje er det en selvforsterkende effekt? Om en føler at partneren ville gjort det bedre er det kanskje lite motiverende, og jeg har klokketro på det å faktisk være alene med ansvaret noen uker og måneder. Jeg lærte i alle fall mye av det. I noen forhold er det sikkert et sjefete rivjern av en kjerring som nekter pappaen å delta, og det finnes nok også tafatte menn som ikke evner å ta ansvar, men ofte tror jeg vi formes av erfaringene vi får.


Nå har vi hatt barn i snart 11 år, og en del familier vi har "fulgt" tror jeg har litt ufrivillig havnet i den mønteret som nå kritiseres. At moren kanskje tjente litt mindre, og hadde lyst til å ha deltidsplass i barnehagen, og det er vanskelig å forestille seg hvordan det er å ha mange og store barn da en har en liten en. Og så går årene og vips har en 2-3 unger, moren har aldri fått satset så mye på jobb som hun kanskje ønsket, og sitter med mye av logistikken hjemme. Og faren, som har kunnet bygge karriere i mange år, tjener for godt til at det går rent praktisk å bytte jobb eller trappe ned. Jeg snakker ikke om nekete cupcakebakende kvinner og menn som kun dyrker seg selv og jobben, men helt normale folk som i teorien hadde tenkt dette litt annerledes, men som har havnet her mens livet har ruslet og gått.