Sv: Klassereise
Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.
Men Zoe, hun snakker jo om sin familie.
Nei, hun snakker om klasseforskjeller generelt - og fargelegger det ved å hente konkrete eksempler fra sin egen familie.
Dette sier hun om klasseforskjeller generelt:
"Det er sjelden jeg opplever at de som er født og oppvokst i middelklassen forstår hvor dyptgripende klasseforskjellene i Norge er. For dem som kommer fra middelklassen, med foreldre med utdannelse, er det de har fått med seg hjemmefra en selvfølge: «Neimen, vi snakket ikke så ofte om politikk hjemme hos oss heller», kan de si. Men hvor mange rader med bøker hadde foreldrene dine, får jeg lyst til å spørre. Abonnerte dere på aviser? Så dere på «Dagsrevyen»? Hva spiste dere til middag? Har du noen gang gruet deg til å komme tilbake etter juleferie eller sommerferie fordi du visste at du ikke kan matche de andres julegaver eller ferieopplevelser?"
Og slik omtaler hun arbeiderklassen:
"Så kan vi le av white trash og harry folk, men når valgstemmene skal telles opp er det den som ler sist som ler best."
Og slik beskriver hun middelklassekulturen generelt:
"...er det også sider ved middelklassekulturen som refleksivt gir meg frysninger på ryggen. Selvhøytidelighet, pretensiøse fakter, posisjonering, spisse albuer, selvopptatthet, påtatthet, korrekthet, kalkulerende mingling og fasade..."
Jeg sier ikke at hun ikke har noen poeng. Men jeg synes definitivt at poengene kunne vært bragt på bane i en mindre spissformulert innpakning.
Jeg kan ikke se for meg at noen ville prist denne kronikken opp i skyene om det var en innvandrer som beskrev sin egen gruppe på en så negativ og nyanseløs og karikert måte. Da ville vi ristet på hodet over plumphet og forsterking av fordommer. Prøv å omformuler den i hodet og putt inn stereotypier om innvandrere i stedet. Det blir ikke pent. Og ikke tankevekkende og innsiktsfullt heller.
__________________
"I've learned that people will forget what you said, people will forget what you did, but people will never forget how you made them feel." - Maya Angelou -
|