Lesesirkel: Jeffrey Eugenides: The Marriage Plot. Diskusjonstråd

[Pøblis]

En annen ting jeg virkelig likte i boken er når Madeleine drar på seminar og treffer andre med samme faginteresser som hun selv har, og hvordan hun koser seg med fagprat i dagevis og får ny inspirasjon og ny tro på at det hun interesserer seg for og jobber med, faktisk kan være noe å satse på videre. Det var veldig gjennkjennbart for meg, både kvinnefellesskapet som oppstår og den nye faglige given man får av slik.

Og Candy: Hva mener du med å falle hjelpeløst under Mitchells domene?
Jeg synes forøvrig at Madeleine absolutt er den som er minst "synlig" av de tre hovedpersonene i boken. Jeg tenker at det er bevisst at hun er beskrevet slik - det er jo tydelig at hun ikke vet hvem hun er eller hva som er hennes misjon i livet enda. Også tenker jeg at det ikke er så rart at hun faller helt sammen da Leonard blir borte. Det konstante presset hun har levd under i hele samlivet med Leonard, hvor hun hele tiden har vært på vakt for hvert minste lille tegn på at sykdommen var på vei enten opp eller ned; plukket opp bitene og tatt vare på og passet på/voktet hver minste lille endring i stemningsleie når han var depressiv. Jeg synes måten hun blir virvlet med og nyter stråleglansen når han ble hypoman var både forståelig og troverdig. Jeg tenker at det er med vitende og vilje og fullt overlegg at forfatteren beskriver hvordan Leonard i hypoman fase ikke ble sett på som syk, men som brilljant.
Og siden jeg tror på det beste i menneskene, så tenker jeg at en Madeleine som gjør slike erfaringer tidlig i tjueårene, kommer til å modnes til å bli et ganske bra menneske i løpet av årene etterpå.