Superlæreren?

kie · 19-09-11, 01:22

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Alle skjønner jo at kontaktlærer ikke kan gjøre den jobben alene, men ofte er kontaktlærer nettopp kontakten inn til skoleverket, og da er det denne man må snakke med først. Og for å ha håp om å nå frem til de som har mulighet til å faktisk gjøre hverdagen trygg for denne eleven, må man snakke tydelig og alvorlig.

Viktig poeng.
Selv syntes jeg det var pyton da jeg klaget på manglende kompetanse osv. til Fylkesmannen. Heldigvis hadde barnet mitt en lærer som selv følte behov for å lære mer om akkurat denne diagnosen og etter klagen ble også lærer og assistent sendt på kurs av skolen. Men å stadig måtte være "vanskelig" og påpeke mangler når man ser at lærerne virkelig gir jernet er en kjip oppgave det også.

En annen ting om systemet som jeg synes er litt dumt; Da et av barna var utredet og kartlagt ble det av spesialisthelsetjenesten gjort en ganske stor innsats på veiledningsbiten. De reiste flere ganger til skolen for å observere, gi råd og så var de tilgjengelig for lærerne i en viss periode per telefon etc. En del av teamet som veiledet hadde selv fartstid fra skoleverket, og det gjorde nok veiledningen ganske matnyttig. Dette hevet kompetansen enormt, gutten fikk en god skoledag og med tilretteleggingen trengte man også mindre en-til-en og ekstra øyne på barnet i friminutter etc.

Så hva gjør rektor neste skoleår når lærerkabalen skal legges? Gjør om på hele greia, slik at ingen av de som har fått denne kompetansehevingen har noe med gutten å gjøre lenger. Antageligvis utifra en tanke om at en lærer er en lærer. Det skaper mye frustrasjon og ekstraarbeid for de nye lærerne, som mangler "verktøyet", for meg som plutselig igjen måtte forholde meg til utsagn om "trass", "vondt i viljen" og manglende forståelse generelt. Men aller verst var det nok for eleven selv, som ble utrygg, ikke mestret lenger og ihvertfall ikke ble forstått. Og behovet for t-timer, assistent osv. økte.

Det jeg vil frem til at det handler mest om ressurser. Helt klart. Men det handler også noen ganger til en viss grad om innsikt og holdninger. Og igjen: jeg snakker om systemet, i dette tilfellet skoleledelse, ikke enkeltlærere.

19-09-11, 01:22	#9
kie weird Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 5.456	Sv: Superlæreren? Opprinnelig lagt inn av Katta, her. Alle skjønner jo at kontaktlærer ikke kan gjøre den jobben alene, men ofte er kontaktlærer nettopp kontakten inn til skoleverket, og da er det denne man må snakke med først. Og for å ha håp om å nå frem til de som har mulighet til å faktisk gjøre hverdagen trygg for denne eleven, må man snakke tydelig og alvorlig. Viktig poeng. Selv syntes jeg det var pyton da jeg klaget på manglende kompetanse osv. til Fylkesmannen. Heldigvis hadde barnet mitt en lærer som selv følte behov for å lære mer om akkurat denne diagnosen og etter klagen ble også lærer og assistent sendt på kurs av skolen. Men å stadig måtte være "vanskelig" og påpeke mangler når man ser at lærerne virkelig gir jernet er en kjip oppgave det også. En annen ting om systemet som jeg synes er litt dumt; Da et av barna var utredet og kartlagt ble det av spesialisthelsetjenesten gjort en ganske stor innsats på veiledningsbiten. De reiste flere ganger til skolen for å observere, gi råd og så var de tilgjengelig for lærerne i en viss periode per telefon etc. En del av teamet som veiledet hadde selv fartstid fra skoleverket, og det gjorde nok veiledningen ganske matnyttig. Dette hevet kompetansen enormt, gutten fikk en god skoledag og med tilretteleggingen trengte man også mindre en-til-en og ekstra øyne på barnet i friminutter etc. Så hva gjør rektor neste skoleår når lærerkabalen skal legges? Gjør om på hele greia, slik at ingen av de som har fått denne kompetansehevingen har noe med gutten å gjøre lenger. Antageligvis utifra en tanke om at en lærer er en lærer. Det skaper mye frustrasjon og ekstraarbeid for de nye lærerne, som mangler "verktøyet", for meg som plutselig igjen måtte forholde meg til utsagn om "trass", "vondt i viljen" og manglende forståelse generelt. Men aller verst var det nok for eleven selv, som ble utrygg, ikke mestret lenger og ihvertfall ikke ble forstått. Og behovet for t-timer, assistent osv. økte. Det jeg vil frem til at det handler mest om ressurser. Helt klart. Men det handler også noen ganger til en viss grad om innsikt og holdninger. Og igjen: jeg snakker om systemet, i dette tilfellet skoleledelse, ikke enkeltlærere. __________________ You did in your twenties what you knew how to do. When you knew better, you did better. And you should not be judged for the person that you were, but for the person that you're trying to be and for the woman you are now. -- Maya Angelou Sist redigert av kie : 19-09-11 kl 01:35.

Superlæreren?

Sv: Superlæreren?