Det multikulturelle velfungerende samfunnet - en utopi?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg tenkte forresten litt på det som ble sagt om bursdagsinnbydelser lengre opp. Jeg har også et slikt barn i klassen til en av mine gutter. Han svarer ikke på bursdagsinvitasjoner. Det er ingen som har tatt det ille opp, men vi har jo lurt og delvis synes litt synd på denne gutten som ikke fikk være med. Med komplett forvirring da min gutt ble invitert i bursdag til denne gutten. Da forsvant alle logiske forklaringer og jeg ble stående igjen som et stort spørsmålstegn. Det jeg selvfølgelig bør gjøre er å slutte å lure og heller spørre, men jeg er feig. Jeg tør ikke. Redd for å såre, redd for å ikke greie å kommunisere (mor her snakker dårlig norsk), redd for at det blir tatt som kritikk.

Jeg tror hvis du tar en hyggelig åpen tone, smiler og spør etter at invitasjonene er delt ut: Hei! Har dere fått invitasjonen? XX vil veldig gjerne at YY skal komme. Er det noe YY ikke spiser, slik at vi kan servere noe han liker i selskapet?

Kanskje det viser seg at reiseveien er et vanskelig punkt, maten, tidspunktet osv. Skal man greie å bli venner i dette landet, så må man faktisk greie å snakke sammen. Sette seg ved bordet sammen med de muslimske mødrene i barnehagen på ettermiddagskaffe. Hilse. Si så pen kjole du har! Invitere barna hjem. Kanskje det er lettere å komme i bursdag om man har hatt en til en-kontakt først?