Et likestilt brøl

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Ja, men ettersom jeg har skjønt skal det en god del til? I mitt første svangerskap med prematur baby tilbragte jeg mer eller mindre første halvåret innendørs sånn relativt deprimert. I stand til å ta meg av baby sånn passe greit, men hadde det slett ikke bra og gikk til psykolog.

Noe som gjorde at jeg tok dette med i betraktning da vi søkte om permisjon for nr 2 - for å om mulig unngå at jeg gikk rett fra depresjon til jobb. Kos er viktig (ihvertfall for meg) for å knytte seg til barnet. I begge svangerskap har jeg begynt tidligere i jobb enn hva som er normen og det har funket fint begge ganger for meg. Men å måtte gå rett fra den verste tiden til jobb kunne vært svært dumt tror jeg.

Ikke at jeg vet hvor jeg vil me dette, og det er vel ikke et slags argument myntet på pøbel heller. Bare følte for å skrive det. Egentlig er jeg jo veldig positiv til å ha far mye på banen i permisjonen, og har tidligere argumentert sterkt for tvungen deling 50/50. Så satt jeg der med skjegget i postkassen og var glad jeg fikk summet meg før jeg måtte tilbake i arbeid.

Jeg tenker at nettop slike situasjoner som deres når den eldste blr født, er da man skal sykemeldes, Pelle. Om man orker å krangle om det når man er mørbanket, traumatisert og deppa og har en prematur baby å ta seg av, er en helt annen sak.