Et likestilt brøl

[AprilRyan]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Jeg likte ikke tonen i det innlegget. (Og for egen del må jeg for øvrig innrømme at nettopp fordi det var jeg som hadde gått gravid, født og ammet og alt det der, trengte jeg å komme ut i jobb igjen forholdsvis tidlig - les: jeg trengte ferie. Psyken min hadde i alle fall hatt mye bedre av om dette hadde skjedd enda tidligere enn etter 9-10 måneder, slik vi valgte å gjøre det begge gangene.)

Sitat:

Jeg vet det er sårt for mange, men menn kan ikke vite hvordan det er å gå gravid, føde et barn, være nybakt mamma og ikke minst amme. Det er biologisk umulig.

Total skivebom, spør du meg. Og det er et faktum at mange menn opplever graviditeten fysisk på kroppen, ganske likt graviditetssymptomer og de fleste menn på fødestuen er så involvert og fokusert på det som skjer at det går utover rent tankemessig engasjement. De tar del i det de også og for meg er det trygt og naturlig å ha mannen som støttespiller hele veien. Jeg ser mer på oss som en enhet enn mannen som utenforstående, slik det vektlegges av monopolkvinnene.


Et av de kjekkeste studiesemestrene jeg har hatt var da eldste var seks måneder og mannen tok over permisjonen. Jeg fikk nok av ensidigheten og isolasjonen det var å gå hjemme. Og da mannen gikk hjemme fikk han ikke bare ta del i et ekstra nært forhold til ungen, men vi fikk ta mer del i hverandres hverdag og erfaringer.