Sv: Året etter fødselspermisjonen
Jeg liker ikke jobben min og gruet meg til å begynne i jobb, men det har stort sett gått greit. Jeg var sykemeldt en del til og fra i byrjan, fordi immunforsvaret mitt gikk på en smell, og når folk da kommer på jobb sylte forkjølet og med halsbetennelser og gud vet hva, så smittet de meg som bare det.
Ammefri hadde jeg så lenge jeg ammet, det var veldig greit og gav både poden og meg en myk start.
Jeg nekter å la meg stresse. Jeg har fleksitid på jobb som jeg bruker slik det passer meg best, f.eks. ved å heller ta den ekstra tiden om morgenen til å bruke lang tid på å våkne og stå opp sammen med poden.
Husmorgenene har jeg ikke mange av, og jeg kjenner absolutt ikke noe press på å ha det så himla strøkent. Om noen vil klage, så får de værsågod rydde selv. Jeg nekter å bruke kvalitetstiden min til noe så idiotisk som å holde huset helt strøkent og skinnende til enhver tid.
__________________
“Though she be but little, she is fierce!”
- Shakespeare
|