Sv: Drikker du alkohol på julaften?
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
...nå kjenner jeg at du blir usikker på hvorfor du ønsker å lufte saker generelt? Om det ikke er for å få andres tanker rundt temaet?
Om du kun ønsker din manns reaksjoner (noe som er høyst betimelig), så kommuniserer du vel kun med han, da. Men her inne velger du å kommunisere med oss, og da må vi vel nesten svare for oss selv, og hvordan vi ser saker og ting?
Det er vel i grunnen hele poenget, og det fine, med å kommunisere med andre på forum - man har en unik tilgang til andres synspunkter og blikk på tilværelsen - så er man riv ruskende uenige eller rørende enige alt ettersom.
I utgangspunktet var jeg ikke ute etter noe mer eller noe mindre enn alle andre som svarte i tåden. Jeg svarte på spørsmålet og la med en grunn.
Jeg har ikke noe behov for å drøfte hverken det ene eller det andre, hverken på det personlige eller det generelle plan om akkurat dette.
Men det kom plutselig en del svar som jeg oppfattet tidhen at de latterliggjorde tanken min, som jeg da følte for å svare på.
(jeg var faktisk ikke klar over at det å tenke på andre og gjøre noe hjemme, selvom det i praksis betyr ingenting, var latterlig og dumt, men det har jeg nå lært at det er).
I tillegg prøvde man å framlegge det slik at jeg har nektet mannen min alkohol eller bestemt at familien skulle være alkoholfri på julaften med et latterlig argument. Ingen av delene er riktig, men å skulle forsvare og forklare det, uten å vikle seg inn i masse private detaljer er umulig.
For ja, jeg vil ha rett til å kunne legge ned et alkoholforbud i MITT hjem, der jeg bor. Men jeg ser at det ikke er noe som er sosialt akseptert.
Og det føyer seg inn i rekken. For det er langt mer sosial aksept for å drikke litt "for mye" enn å ikke drikke.
Selvfølgelig er det flott med andres tanker og synspunkt og de må jo selvfølgelig komme utifra andres ståsted.
Og det synes jeg slettes ikke er vanskelig, jeg synes det er flott og det er utviklende og horisontløftende.
__________________
F-I-R-E
Bokhyllen er den stige, hvorved du bliver din overmanns lige - Henrik Wergeland
|