Sv: Gerd Liv Valla
Mange kvinnelige ledere er strålende ledere. Gode, kloke, omsorgsfulle kvinner med stor fagkunnskap og autoritet. Andre er helt håpløse.
Jeg blir som feminist litt oppgitt over at Gerd Liv Vallas (manglende?) lederegenskaper kobles med kjønn. Kvinner er ikke dårligere ledere enn menn, men jeg tror dessverre en del kvinner i vår foreldregenerasjon tror/ er blitt forledet til å tro at et klassisk autoritært styresett er det eneste riktige. Det trodde man om foreldrerollen før også, og se hva som er skjedd.
Ingen tror vel lenger at barn kan oppdras og ledes gjennom kjeft, negativt fokus eller straff. Derfor er det merkelig at enkelte ikke har skjønt at barneoppdragelse og ledelse har MYE til felles. Å lytte, speile, lede og arbeide kunnskapsbasert er elementer i både gode ledelse og barneoppdragelse, etter min mening. Jeg har selv arbeidet i ulike organisasjoner og er det noe jeg har lært er det at gulrot er bedre enn pisk, at ydmykete mennesker blir krenkete og sårete og vil ønske hevn fremfor samarbeid, og at det å våge og styre når det behøves ikke betyr at man skal leke gal sjøkaptein og gå rundt og skrike til folk.
Det jeg stusser over er signaleffekten av at en tidligere likestillingsdirektør som ikke vil ta det hun kaller prinsippsak i rettsapparatet. Hva slags signaler sender det? 
__________________
“Time and trouble will tame an advanced young woman, but an advanced old woman is uncontrollable by any earthly force.”
― Dorothy L. Sayers
|