Kroppsøving, karakterer og litt til...

Jessica · 03-01-07, 18:53

Jeg snakket med en fortvilet mor idag. Hun har to barn med fysiske begrensninger. Begge barna på 11 og 14 år har astma. I tillegg har datteren på 14 år antakelig et syndrom slik at hun har kuler på knærne.

På ungdomsskolen kommer jenta dårlig ut. Kroppsøvingslæreren nekter å ta noen hensyn til henne. De driver mye med ballspill og hun får av den grunn problemer siden hun har problemer med beina. Legen har skrevet attest, og den kommunale fysioterapeuten har bedt skolen om å passe på at denne jenta tøyer skikkelig ut etter en gymøkt for å unngå problemer etterpå. Moren til jenta sier at gymlæreren bryr seg ikke. Før jul fikk datteren karakteren 2 og hun har blitt veldig motløs i forhold til gym. Hun gruer seg til hver gymtime. Hun har også dysleksi, så skolen er ikke akkurat noen plass for mestring for henne. Jeg kjenner jenta godt og hun er ei flott jente med mange ressurser. Derfor er det frustrerende at hun skal miste motivasjonen til både gym og andre ting fordi skolen ikke tar ansvar.

Sønnen min har en gymlærer som presser dem og sier at de SKAL gjøre ditt og datt. Det er bra forsåvidt, med tanke på å strekke egne grenser, men ut i fra hva sønnen min sier så går gymlæreren lenger enn som så. Sønnen min (12 år) sier at gymlæreren oppfører seg som en militær.

Da tenker jeg: Hva er det overordnede målet for kroppsøvingsfaget? Er det at alle skal klare det samme og være like, eller at barna skal finne glede i å bruke kroppen?

Jeg syns det burde være slik at barna finner gleden i å leve et sunt liv, der de blir bevisst å ta vare på kroppen sin gjennom fysisk aktivitet. Når gym blir til en pest og en plage, og noe de gruer seg til da er det noe feil.

Jeg vet at gymkarakteren skal ta hensyn til flere ting, ikke bare hva man presterer. Men når man har en fysisk skavank så er det ikke lett å komme opp på karakterskalaen. Jeg syns at holdningene til faget og hvor mye man prøver (innsats) bør vektlegges mer. Jeg kan godt tenke meg at det er vanskelig å sette karakter i dette faget, men å ta fra barna motet i gymmen må være feil, slik jeg kan se det...

Hva mener dere?

03-01-07, 18:53	#1
Jessica Pauset Medlem siden: Sep 2006 Hvor: for mye skog her... vil ut mot havet Innlegg: 6.122 Blogginnlegg: 361	Kroppsøving, karakterer og litt til... Jeg snakket med en fortvilet mor idag. Hun har to barn med fysiske begrensninger. Begge barna på 11 og 14 år har astma. I tillegg har datteren på 14 år antakelig et syndrom slik at hun har kuler på knærne. På ungdomsskolen kommer jenta dårlig ut. Kroppsøvingslæreren nekter å ta noen hensyn til henne. De driver mye med ballspill og hun får av den grunn problemer siden hun har problemer med beina. Legen har skrevet attest, og den kommunale fysioterapeuten har bedt skolen om å passe på at denne jenta tøyer skikkelig ut etter en gymøkt for å unngå problemer etterpå. Moren til jenta sier at gymlæreren bryr seg ikke. Før jul fikk datteren karakteren 2 og hun har blitt veldig motløs i forhold til gym. Hun gruer seg til hver gymtime. Hun har også dysleksi, så skolen er ikke akkurat noen plass for mestring for henne. Jeg kjenner jenta godt og hun er ei flott jente med mange ressurser. Derfor er det frustrerende at hun skal miste motivasjonen til både gym og andre ting fordi skolen ikke tar ansvar. Sønnen min har en gymlærer som presser dem og sier at de SKAL gjøre ditt og datt. Det er bra forsåvidt, med tanke på å strekke egne grenser, men ut i fra hva sønnen min sier så går gymlæreren lenger enn som så. Sønnen min (12 år) sier at gymlæreren oppfører seg som en militær. Da tenker jeg: Hva er det overordnede målet for kroppsøvingsfaget? Er det at alle skal klare det samme og være like, eller at barna skal finne glede i å bruke kroppen? Jeg syns det burde være slik at barna finner gleden i å leve et sunt liv, der de blir bevisst å ta vare på kroppen sin gjennom fysisk aktivitet. Når gym blir til en pest og en plage, og noe de gruer seg til da er det noe feil. Jeg vet at gymkarakteren skal ta hensyn til flere ting, ikke bare hva man presterer. Men når man har en fysisk skavank så er det ikke lett å komme opp på karakterskalaen. Jeg syns at holdningene til faget og hvor mye man prøver (innsats) bør vektlegges mer. Jeg kan godt tenke meg at det er vanskelig å sette karakter i dette faget, men å ta fra barna motet i gymmen må være feil, slik jeg kan se det... Hva mener dere? Sist redigert av Jessica : 09-01-07 kl 13:49.