Melde til barnevern i yrkessammenheng

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Fadese, her.

For meg virker det enklere i slike konkrete situasjoner. Man kan ha prosedyrer som man kan henvise til og så gi beskjed. Og kanskje særlig når det er snakk om barn som pårørende, for eksempel i psykiatrien. Deprimert forelder som har problemer med å mobilisere energi i forhold til barnet. Når har man mistanke om grov omsorgssvikt da? Eller foreldre med alvorlig somatisk sykdom og en familie som er i krise - hvor langt skal det da gå før det er en vanskjøtsel? Og i slike tilfeller tenker jeg at det er greit å formidle at dette er vanskelig for barna og at bv kan være en god samarbeidspartner. Men samtalen kan like fullt være vanskelig.

Jeg skjønner at det er vanskelig å henvise til barnevernet, men om f.eks det dreier seg om et barn som har få voksen rundt seg f.eks har aleneforelder som er så deprimert at h*n er sykemeldt for eksempel, og et lite barn, så er det greit å melde til barnevernet. Det er jo i slike tilfeller at det kan være stor hjelp til familien med støttetiltak.

Etter min erfaring gjør mange i helsevesenet og andre typer slike jobber en feil i at de sitter og evaluerer styrken på mistanken og ikke den potensielle omsorgsvikten.