Sv: Uærlighet - hva er akseptabelt?
Opprinnelig lagt inn av Joika, her.
Nei men det er de som mener jeg burde jobbe disse to månder. Jeg KAN i praksis jobbe, og da burde jeg det, i følge dem. Ellers er det liten vilje til å stå på egne ben. Visstnok. Jeg mener dette handler litt om det samme da. At selv om man kan, så er det faktisk greit å velge løsninger man blir tilbudt. Man er ikke lat fordi om man velger hjelp man tilbys. Enten om det er snakk om to månder eller to år.
Kanonlett å få seg en jobb for to mnd som kan kombineres med barn . Og studenter trenger også ferie.
Ellers er jeg ikke enig i at det er det samme om man velger det for to mnd eller to år. Dvs, jeg har ikke problemer med overgangsstønader etc, og er IKKE blant dem som mener at de som går på det er nek. Ikke er jeg misunnelig på dem som er alenemødre og det de får heller. Til det kjenner jeg vel for mange alenemødre . Eneste jeg kjenner jeg er vagt misunnelig på er den friheten de har den ene uka (noen av dem) er uten barn. Helt til jeg tenker på hvor mye jeg ville savnet dem .
Men altså, jeg mener ikke man skal motta alle ordninger som finnes, bare fordi de finnes, jeg mener man bør se på om man faktisk har behov for dem.
__________________
Now it's nothing but MY way! 
|