Folks forhold til banning i dag

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Selv om du prøver å la være å banne foran barna, så skrev du at du sa til barna dine at de kunne banne når de flyttet hjemmefra. Og da lærer du dem at det er ok å banne, så lenge de ikke bor hjemme (og det blir nok fort også, så lenge du ikke hører det).

Poenget mitt med røyking, er at det er en større prestasjon å la være å røyke foran barna og kanskje til og med slutte, enn å banne. Og jeg tror at hvis det glipper en glose fra deg, så sitter de ikke nødvendigvis med store øyne, men de hører det og kan fort finne på å bruke det selv.

Det er flott at du prøver å venne deg av med banning, men det hadde vært ennå bedre om du ikke sa at de ikke skulle banne noen gang, ikke nå og ikke som voksne.

Mine barn er så store og så smarte at de er meget klar over at jeg ikke bestemmer over deres språkføring når de er voksne og har flyttet hjemmefra. Det er derfor det forklares for dem at barn som banner risikerer å møte voksne som har så sterke meninger om dette at de risikerer at slike voksne ikke synes de er greie - og derfor er det ikke smart for barn å banne. Og at deres mor har sine feil og mangler, banning er en av dem en sjelden gang imellom og at når de er voksne nok til å ta ansvar for seg selv så er det deres privilegie å velge sine veier selv også. Og sine vindmøller å bekjempe.


Hehe forøvrig er dette antagelig første gang i historien noen beskylder meg for å ha begrensede språklige evner. De fleste pleier vel heller å si det motsatte.