Å være stolt

[AprilRyan]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Så spørsmålet er vel hvor den grensen går. Jeg er ikke enig med him i at den går ved det sosialt akseptable. Den går ved det JEG syns er akseptabelt.

Dette er jeg helt enig i. Greit at en kan observere at forskjellige normer og atferder ses forskjellig på avhengig av tid og sted. Det bør allikevel ikke bety at etikk og normer er noe totalt skiftende og en flytende størrelse. Det kan lett havne i en slags (pragmatisk) nihilisme.

Jeg skjønner faktisk litt av poenget til Sitron. Det er klart jeg ville akseptert og respektert at et familiemedlem var medlem av FrP, men stolt hadde jeg ikke vært. Jeg har klare overbevisninger (dog ingen fasitsvar) hva gjelder moral, etikk og positive menneskelige egenskaper. Det å anskaffe seg en stor formue, ha mye makt, komme seg opp og frem er i seg selv ikke egenskaper som gjør et menneske bedre eller automatisk oppnår min beundring. Jeg blir stolt av helt andre karaktertrekk.