Meningsløst å lese romaner?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men nå snakker du bare ut fra hvor mye flinkere man blir til å lese og evt. skrive, gjør du ikke? Altså ikke sånne mer filosofiske aspekter (ettersom de jo er notorisk vanskelige å måle)?

De tingene som er målt er: leseferdighet og leseglede. Man blir flinkere å lese jo mer man leser, og lesegleden måles i om folk frivillig fortsetter å lese. Og det er det som er viktig i det lange løp, ikke nødvendigvis hvilken kvalitet det er på det de leser. Det er som med idrett, vi har alle nytte av å gå en tur i marka, et par kilometer på ski og sykle til jobben, selv om vi aldri blir å stille i OL, VM eller NM. Prestasjonene, kvaliteten på det vi gjør er ikke nødvendigvis det viktigste, men opplevelsen. Jeg opplevde en flott tur forrige søndag, 5 km, to barn, gjenglemt drikkeflaske. Min tur var like flott som mannen sin, topptur, ingen sti og bare voksne. Selv om hans tur var det som man kan kalle en "riktig fjelltur".

Slik er det å lese bøker også. Hva som er bra litteratur er individuelt, fordi litteratur skal speile leseren. Jeg synes personlig ikke at barnebøker er like givende som voksenbøker (man har noen sære, fine unntak, men generelt sett), og slik er det for uerfarne lesere også. Enkle bøker er best for å vekke appetitten. Og dette gjelder alt, sett mange unger som heller vil ha en blåmuggost enn ei skive med Norvegia? Liker folk øl og vin første gangen de drikker det? Mye av det vi kaller smak er en modningsprosess, det blir feil å forvente seg at folk som er på forskjellige nivåer skal like det samme. Og man må også akseptere at noen vil legge seg på et nivå som er lavere enn de kanskje kunne ha oppnådd (som jeg og idrett feks). Det er bra nok for dem.