Ikke spioner på hva barna bedriver på nettet

[Harriet Vane]

Jeg har endelig funnet ut nøyaktig hva det er som gjør at jeg blir provosert av eller er uenig i når det gjelder Liven og Jessicas innlegg/tilnærming.

Det er selvsagt dypt personlig og handler om meg.

Jeg får neller av detaljstyring, både å bli utsatt for det og å måtte gjøre det.

Jeg synes det virker som om J og L har et veldig detaljstyrete fokus, og det er så annerledes enn måten jeg liker å bli styrt eller styre på, at et fremstår som en fremmed verden. Men annerledesheten er ikke bare det som er provoserende, det som er provoserende er at de som styrer og overvåker er veldig fornøyd med seg selv. "jeg passer på", "jeg følger opp", "jeg gir ikke beng, som alle de andre". :glorie: man kan vel passe på, uten å invadere privatlivet til andre?

Sist vi diskuterte dette, kom det vel frem at flere av oss som hadde svært lange liner i ungdommen, oppførte oss veldig bra og det har gått bra med oss siden også. det er ingen nødvendigh sammenheng mellom voldsom oppfølging eller hva man nå kaller det og et vellykket resultat. det er ikke gitt at evnen til å ta gode og reflekterte valg kommer av å ha blitt fortalt hva man skal gjøre til enhver tid. Jeg tror det finnes flere veier til det gode målet enn å være autoritær.

Jeg har store problemer med å akseptere regler, regimer og autoriteter, jeg er en person som ikke lar meg styre særlig lett. Det innvirker selvsagt på hvordan jeg ser på oppdragelse. Vi har ikke en hierarkisk struktur i familien, men satser på samspill og samarbeid. dette betyr ikke at vi som er voksen unndrar oss voksenansvaret, men det betyr at vi er et team. Som på jobben; vi er et team, men jeg er sjefen og har ansvaret når alt kommer til alt. Men at jeg er sjefen fritar ikke de andre for ansvar eller medbestemmelsesrett, de kan ikke sveve rundt og vente på instrukser for alle ting, jeg gidder ikke å måtte mase på folk. De må se selv hva som trengs til en viss grad, og det mener jeg familiemedlemmer bør gjøre også.

Dette er veldig begrepsorienterte diskusjoner, for det handler om hva man legger i ulike begreper, feks straff, disiplin, strenghet, ansvar eller frihet. Alle assosierer ulikt rundt dette og har ulike tilnærminger påvirket av oppvekst, personlighetstype, erfaringer og kulturen der man er. Men man kommer ikke unna det faktum at ungene våre må klare å ta avgjørelser alene uten oss. De må det fra de er helt små, og vi må kunne pøse på med verdier slik at de faktisk oppfører seg fint og gjør lure ting uten at vi er der og henger over dem.