Stigmatisering av overvektige

[DM]

Jeg får veldig mange tanker om dette med å bli møtt og ikke møtt sosialt. Jeg ser jo helt klart at det finnes dumme mennesker med dumme tanker, det gjør det alltid.

Men når det gjelder det med å komme inn i en butikk, og ikke få oppmerksomhet. Det tror jeg er noe som skjer alle. Det skjer meg på både gode og dårlige dager. Jeg skjønner det godt på dårlige dager, for da kjenner jeg selv at jeg har en utstråling som sier: La meg være i fred. Men på gode dager, der jeg kommer inn og søker kontakt med personale, så får jeg som oftest det, og de gangene jeg ikke får det, så blir jeg gankse sur og indignert. Men jeg tenker aldri at det har med vekten min å gjøre, men om jeg hadde et problematisk selvbilde i forhold til den, så ville det jo vært forteste snarveien i hjernen min til en årsaksforklaring. Istedet tenker jeg at her var det jammen dårlig service.

Og det samme når noen ikke hilser på meg. Jeg regner ikke med at det er fordi jeg er undervektig, men tenker at vedkommende gikk i helt andre tanker, kanskje ikke så meg, kanskje var usikker på noe og ikke turde hilse, kanskje ikke kjente meg igjen, kanskje hadde en dårlig dag og ikke ønsket å snakke med meg. Jeg tillegger ikke det at noen hilser på meg noen annen grunn enn at det er noe med dem, ikke at det skyldes noe ved meg.

Og jeg merker godt i livet mitt at noen mennesker er der i motgang, men de fleste ikke. Jeg vet med meg selv, at det er vanskelig å holde kontakt med mennesker som har motgang, man må ofte være den som tar kontakt og opprettholder kontakt, og i tillegg er humøret og tiltakslysten hos den som har motgang er ikke det samme som det pleide, og det kan kreve ganske mye mer av en. Og selv om følelsen min sier meg at det er så mange som gir blaffen i meg nå som jeg er syk, og at de ikke bryr seg om meg. Så vet jeg også at dette er mennesker som liker meg, og som kommer til å være der når jeg får det bedre og har mer overskudd. Å dømme dem for å ikke orke å opprettholde kontakt med meg når vi i utgangspunktet ikke har et så nært forhold vil jo bare gå ut over meg selv. Og det kan jo være litt hyggelig å gi folk litt slækk ifht hva de har overskudd til og ikke i perioder.
Man er to i en relasjon, og problemet i samspillet/forholdet er jo ikke bare mitt dersom den andre parten sliter med å forholde seg til meg i motgang, da har jo den andre parten også et problem, og det har jeg forståelse for.
Og så hva dette har med overvekt å gjøre, jeg er jo syk, - men jeg kunne like godt lagt skylden på undervekten. Og jeg ser også at mange overvektige har endel livsproblemer som gjør at de blir overvektige, og det er ofte slik jeg har erfart det mye sammenfallende med dem som tenker og opplever det som Divine og Maz beskriver om andres oppførsel ifht dem og overvekten / vektnedgangen deres. Jeg har enda ikke hørt dem som er overvektig og lever fint med det klage over noe slikt.

Det jeg prøver å si er at humør, livsproblemer, utstråling, holdninger og hvordan vi tolker ting virker inn på hvordan vi opplever hverdagene våre og medmenneskene våre i veldig stor grad.