Terror og frykten for represalier

[Pelle]

En venn av meg la inn følgende på facebook i dag. Jeg ble skikkelig trist av å lese den. At man ikke kan la glade folk være i fred.

Sitat:

Hmmm, satt på t-banen i dag da det kom ombord en lykkelig herremann. Han kunne fortelle sidemannen at han nettopp var blitt intervjuet av VG-tv og hadde fått en utgave av Charlie Hebdo. Han var faktisk ganske så fornøyd med seg selv, til allmenn (små)humring —man er tross alt på t-banen. Mens dette pågikk sto to unge menn ved døren, og den ene så ut til å vise en viss nysgjerrighet for bladet, hvorpå han sa: Så ta den hjem, da! Han snudde seg så halvveis mot kameraten og mumlet noe. Så snudde han seg igjen mot mannen og kalte ham for 'morrapu***' (ja, jeg bruker selvsensur her). Stemningen skiftet fra humrende til tyst. Den unge mannen trykket frenetisk på dørknappen mens de fortsatte med sitt fargerike språk, til t-banen endelig stoppet og han kunne komme seg ut, til allmenn lettelse. Hva skal man si, unge sinte menn...