Vi som leser bøker om igjen

[Einhyrningur]

Harry Potter, tror jeg. Jeg leser altfor lite nå for tiden og vurderer å begynne å lese opp de bøkene jeg vet jeg liker for å se om leselysten kommer tilbake.

[Matilda]

Jeg har nesten ikke lest noe de siste åra, men har noen sånne gjengangere, ja. Framover skal jeg lese gamle ting som er nye for meg, har både noen av Dorothy Sayers til gode, mye Pratchett og flere andre ting. (I påsken leste jeg Doomsday Book og nå har jeg begynt på To Say Nothing of the Dog.)

Jeg omigjenleser nok mest når jeg er sliten og trenger noe lett eller jeg prøver å finne igjen en bestemt stemning, og da har det ikke sjelden vært ungdomslitteratur. Maria Gripes bøker er lest mange, mange ganger. Agatha Christies også. Det samme med Anne fra Bjørkely. Aase Foss Abrahamsen går også igjen. (Faren min rista på hodet da jeg som elleve-tolvåring hadde forsynt meg fra haugen med bøker han hadde med hjem for å reparere - men Videre, lille kvinne ga meg tydeligvis lyst til å lese ungdomsbøkene hennes også. De jeg har lest flest ganger er nok likevel de om Birgitte.) Flere av de andre som nevnes har jeg også lest om igjen; for eksempel Annik Saxegaard, Evi Bøgenæs og Bjørg Vik. Hvis mannen er borte og jeg er litt husredd leser jeg Prøysens Onger er rare. Lista fortsetter og fortsetter...

[Toffskij]

Jeg så over leselista mi fra i fjor, og av 54 leste skjønnlitterære bøker, hadde jeg lest 20 fra før. Det er vel omtrent typisk for meg. Det var følgende:

Boris Pasternak: Doktor Zjivago (Den hadde jeg ikke lest på 15 år, men jeg har alltid regnet den som en av yndlingsbøkene mine. Den var ganske annerledes nå, men fortsatt fin.)

Donna Tartt: The Secret History (Denne måtte jeg lese om igjen etter å ha blitt så voldsomt begeistret for The Goldfinch. Like strålende som første gang.)

William Shakespeare: Romeo and Juliet (Gjenlest fordi jeg måtte indoktrinere ungene før Verona-tur. Jo eldre man blir, jo vanskeligere blir det å ta Romeo det minste alvorlig.)

Michael Chabon: The Final Solution (Denne fikk en andre gjennomlesning fordi jeg lurte sånn på hvordan den var å lese når man visste premisset man helst ikke bør vite om første gang. Og det var veldig verdt det.)

Dorothy L. Sayers: Whose Body? (Jeg har sikkert lest den ti ganger. Minst. Men jeg elsker måten Peter Wimsey springer fiks ferdig ut av sidene på denne aller første boka om ham på.)

William Shakespeare: Twelfth Night (Måtte leses om igjen fordi jeg hadde sett Shakespeare in Love om igjen. Ah, Viola!)

Terry Pratchett: Night Watch (Fordi den nesten må leses hver gang syrinene blomstrer, og fordi det er den aller fineste Vimes-boka, hver gang.)

Fjodor Dostojevskij: Spilleren (Denne leste jeg om igjen pga. FP-lesesirkel, mener jeg. Den minnet meg først på hvor irriterende Dostojevskij er, og så på hvor strålende han kan være.)

Terry Pratchett: Thud! (Fordi det var vanskelig å slutte med Vimes-bøkene når man først var i gang igjen.)

Sarah Rees Brennan: The Demon’s Lexicon
Sarah Rees Brennan: The Demon’s Covenant
Sarah Rees Brennan: The Demon’s Surrender
(Jeg ble fristet ut på galeien fordi jeg gledet meg til siste bind i en annen Brennan-serie, og havnet i fullstendig uansvarlig søvnløs bingelesing. Akkurat like skamløst gøy som første gang. )

William Shakespeare: King Lear (Måtte leses om igjen fordi jeg skulle se den på teater. Hadde glemt hvilken skattkiste av elisabetanske skjellsord den er.)

Sarah Rees Brennan: Unspoken
Sarah Rees Brennan: Untold
Sarah Rees Brennan: Unmade
(Se over. Fullstendig lesebonanza i anledning av at Unmade kom ut.)


Dorothy Sayers: Busman’s Honeymoon (Tør ikke tenke på hvor mange ganger jeg har lest (og sikkert kommer til å lese) denne, men denne gangen var det faktisk pga. Lear.)

William Shakespeare: Hamlet (Måtte tilbake til teksten etter å ha sett Det norske teatrets fine oppsetning.)

James Herriot: All Creatures Great and Small (Nostalgibonanza – denne leste jeg sikkert hundre ganger i oppveksten. Den var fortsatt fortryllende fin. Og Siegfried Farnon!)

Terry Pratchett: Hogfather (Det var jo tross alt jul. Og scenene med Death utkledd som nissen på kjøpesenter er noe av det morsomste som finnes.)

[Matilda]

James Herriot! Også husreddbok. Det norske motstykket Halvor Paus kommer også fram fra hylla av og til.

[Myria]

Matilda: Jeg har også husreddbøker. Jeg liker skikkelig skumle thrillere, men de kan ikke leses når mannen en sjelden gang er bortreist. Adrian Mole er typiske husreddbøker for meg. Må være lettlest og helst humoristiske.

[banana]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Den fantastiske villhesten, James Aldridge (ungdomsbok). Den stod seg absolutt!

Ellers leser jeg Maken av Gun-Britt Sundström med jevne mellomrom, det samme med The Fountainhead av Ayn Rand. De står seg hver gang.

Jeg siterer meg selv og melder at jeg nettopp nå leser Maken om igjen for n'te gang. Den står seg hver gang, som sagt. Jeg vet ikke om noen andre enn meg har lest den - ingen her?

[Maverick]

Jeg tyr til Pratchett igjen og igjen. Det er som å ha en trofast venn som alltid gjør at du føler deg litt bedre og pjusker med hjernen og hjertet.

[Toffskij]

Så langt i år har jeg bare lest to bøker om igjen, men det var til gjengjeld Dorothy Sayers, som nok er den forfatteren jeg har gjenlest aller mest i mitt liv. Strong Poison og Gaudy Night.

[My]

Jeg leste "Vindens skygge" om igjen i høst, fordi jeg skulle til Barcelona. Det er vel den siste jeg leste på nytt på papir. Så har jeg nylig lyttet meg gjennom hele Christianus Sextus-trilogien av Falkberbet på lydbok, som jeg leste i papirformat for over 20 år siden. Fantastisk innleser og bokverk, for den saks skyld, jeg elsket den da og elsket den nå, og det var mye jeg hadde glemt. Ellers er det lenge siden jeg har lest noe på nytt.

Men nylig fant jeg igjen ei bok jeg hadde begynt på, og av uvisse grunner lagt vekk, etter å bare ha lest en liten del. Nå tok jeg den fram i mangel på noe annet, og fortsetter på den. Det vil si jeg begynte på nytt, fordi jeg kun har svært vage minner av det jeg leste første gang, men har nå lest forbi der bokmerket var. Det er Orhan Pamuks "Noe fremmed i mitt sinn". Aner ikke hvorfor jeg stoppet opp første gangen, muligens fordi jeg fikk noe annet jeg måtte lese først, også glemte av den? Uansett, de første kanskje 100-ish sidene i den har jeg nå altså lest på nytt.

[Divine]

Jeg gjenleser ofte bøker som jeg ikke husker noe av. Akkurat nå leser jeg Kristin Lavransdatter. Jeg synes bøkene var kjedelige og til dels uforståelige da jeg leste dem da jeg var i starten av tjueårene, så jeg ville gi dem en sjanse i moden alder.

[Bluen]

Moren min kunne vært med i denne tråden, under headingen "Vi som leser bøker om igjen (helt til vi innser, etter å ha kommet gjennom 10-70 % av boka, at vi har lest dem før)".

Jeg har ingenting å gjøre i denne tråden. Hvis jeg hadde begynt å lese favoritter fra yngre år om igjen, er jeg sikker på at mitt nåværende kalde, ukonsentrerte og desillusjonerte jeg hadde slakta de fleste av dem ettertrykkelig. Den sjansen vil jeg ikke ta.

[Blondie]

Jeg leser denne tråden med stor interesse. Det har aldri slått meg å lese bøker flere ganger, med unntak av klassikerne (men det gjør jeg jo i arbeidstiden). Jeg ser ikke TV-serier flere ganger heller, jeg har nok for stor tro på min hukommelse.

[Blå]

Jeg har nettopp lest om igjen Dune, etter å ha sett begge filmene. Det var også interessant.

[Skilpadda]

Jeg har nylig gjenlest Strong Poison, Gaudy Night og Busman's Honeymoon, jeg også. Sånt kan fort skje når man egentlig har flere andre bøker liggende som man skal lese. Og jeg har også stadig gjenlest elskede, medrivende bøker, for eksempel Vorkosiganbøkene, og de siste par årene Murderbot og The Locked Tomb. (Sistnevnte er det nesten nødvendig å gjenlese for å i det hele tatt skjønne hva som skjer! )

Å lese bøker i godt voksen alder som jeg leste som veldig ung er jo alltid interessant. Og ofte en helt annen bok, ja. (Det samme gjelder jo film.)

[My]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Å lese bøker i godt voksen alder som jeg leste som veldig ung er jo alltid interessant. Og ofte en helt annen bok, ja. (Det samme gjelder jo film.)

Dette opplevde jeg mye med barnelitteratur jeg elsket som barn, og som jeg leste høyt for ungene i voksen alder. Astrid Lindgren, Narniabøkene, Anne fra Bjørkely, Den hemmelige hagen, Tom Sawyer etc ... Mange av bøkene har nesten som en ekstra parallell historie som ligger bak, som er til de voksne.

[amylin]

Jeg har lest A Little Life av Hanya Yanagihara.

[My]

Opprinnelig lagt inn av amylin, her.

Jeg har lest A Little Life av Hanya Yanagihara.

Har du lest den flere ganger? Jeg synes den var fantastisk, men såpass brutal at jeg ikke hadde orket å lese den en gang til.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg tyr til Pratchett igjen og igjen. Det er som å ha en trofast venn som alltid gjør at du føler deg litt bedre og pjusker med hjernen og hjertet.

Samme her!

Witches abroad er min universalmedisin, den virker på samme måte som en bananananadaquiry.

[Maverick]

Nightwatch er min! Men jeg leser faktisk Witches Abroad just nu.

[Strå]

Jeg er helt klart en som leser om igjen bøker jeg liker, synes er interessante eller som gir meg noe som f.x. spenning eller god følelse eller latterkick og humring.
Det siste jeg leste om igjen var de første Wheel of Time bøkene. Jeg har lest den serien flere ganger, men den ga meg ikke noe nå. Favorittene er selvsagt Discworldbøkene. Jeg har lovet meg selv å halvere bunken med aldri-lest-bøkene før neste repetisjon.