Forskjell på bygd og storby (Oslo)

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Kanskje de syns det er viktigere for alle parter at det er hyggelig og nært, enn at det er effektivt?

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Men det er jo ikke hyggelig og nært for alle parter. Bare dem som er inne i kjernen. Bare for dem som blir gjenkjent.

Nettopp. Det de synes, er at det er viktigere for dem ("oss") at det er hyggelig og nært, og så har de ikke tenkt over om dette gjelder for resten av de involverte.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

En av de butikkene jeg får best service på i hele verden, er Teknikmagasinet på Byporten. Så det, så.

Og de trenger ærlig talt ikke være gode på sånt, de får helt sikkert nok kunder uansett.

Åh, ja, de er jo helt fantastiske. Jeg gikk inn dit litt småsur for å reklamere på Fitbit-en min, som jeg selvsagt ikke hadde kvittering på, men siden jeg kunne vise til når den var kjøpt så ordnet de opp i alt og mens de fikset så småpratet og småflørtet de såpass bra at jeg gikk ut derfra blid som en sol. Med ny Fitbit.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Åh, ja, de er jo helt fantastiske. Jeg gikk inn dit litt småsur for å reklamere på Fitbit-en min, som jeg selvsagt ikke hadde kvittering på, men siden jeg kunne vise til når den var kjøpt så ordnet de opp i alt og mens de fikset så småpratet og småflørtet de såpass bra at jeg gikk ut derfra blid som en sol. Med ny Fitbit.

Ikke sant! Og jeg har reklamert to ganger på samme type hodetelefoner, og de er like blide og småprater og sender meg sms med rapporter på utredningen og bare idyllen. En gang reddet de ferien min med fleksibel utlevering av ny vare som svogeren min hentet uten kvittering eller noe som helst.

[Serafin]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg også. Når jeg er på besøk i hjembygda er jeg plutselig "Dattra te'n Tore." Og jeg synes det er helt grusomt.

Ja!

Her jeg bor nå er det ikke så ille. Her er jo folk helt forferdet, for de "kjenne itj folke mett". Seriøst? Som om jeg ER forfedrene mine liksom?

Er jeg i nabo"byen", hvor jeg er fra, så er det "Åh, du er dattera til han *****" "Eldste da eiller?" "Åh, du e barnebarnet te ***".

Nå har det begynt litt her da, med at jeg er "søstera te hain me dein store nettbutikken som gjør det så bra"

:råll:

[Ruslebiffen]

Jeg må ærlig talt innrømme at jeg ikke merker så enorm forskjell på tempo og service fra Oslo til Trondheim, iallefall. Men det kan hende det fordi jeg benyttet meg mye mer av servicetilbud i Oslo enn i Trondheim og at jeg rett og søett bare har glemt.

Men jeg opplevde definitivt oppmerksom og god service i Oslo og kjenner meg overhodet ikke igjen i beskrivelsen i HI. F.eks så opplevde jeg under ett av besøkene mine på Grünerløkka, et par år etter at vi hadde flyttet fra derfra til Trondheim, at innehaveren på Oliviers, som tidligere var innehaver (tror jeg) på Hotel Havana, stoppet meg og lurte på hvor det var blitt av meg.

Oj, det ble mange komma og innskutte leddsetninger. Men gidder ikke endre.

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Vel, når jeg er på besøk i min hjembygd er jeg fortsatt "hun som ikke hører til". Sist sto jeg fem minutter i en (ganske dyr) barneklærbutikk og ventet på å få betalt en strømpebukse mens hun som eier butikken sto og snakket med naboen sin (!) på telefon, og kun verdiget meg et blikk.

Jeg kjøpte ikke strømpebuksa, gitt.

Og det er MIN historie og jeg snakker kun for meg, men jeg er like mye et sannhetsvitne for at bygda jeg kommer fra er gjennomsyra av trangsynte, fremmedfryktende mennesker som HI er for sin raljering over Oslobaserte svenske unge blondiner som gir dårlig service.

Selvfølgelig. Alle har jo sin historie og alle er like sanne.

Jeg tror kulturforskjellene er store mellom ulike bygder alt etter hvilke type miljø som har fått satt "standarden". Min mor og min far er fra to ulike små kommuner. Det er bare en time i mellom, men to helt ulike samfunn. Min mor er fra et gammelt industrisamfunn der første mai var årets høytidsdag og klasseskillene var tydelige (mor neiet til direktørbilen og bestefar plukket molte i slips). Min far er fra et mer typisk jordbrukssamfunn der folk var mer "like". Det setter sitt preg på hva som er godt nok og hvordan man ser på andre. Der vi har hytte (og min svigermor vokste opp) så kom det noen predikanter som satte veldig sitt preg på bygda og der var de oppdelt etter hvem som var troende "nok" og hadde andre standarder for hva som er skikkelig nok. Selv om alle disse samfunnene er mer lik nå så sitter tankegodset litt i.

Jeg har bodd i lengre perioder i både Oslo, Trondheim og hjembygda på Nordmøre og jeg opplever ikke så store forskjeller. Ikke når det kommer til inkludering, forståelse og syn på verden. Folk er lik trivelig/utrivelig uavhengig av bosted uavhengig av bosted. Men, det tar lenger tid å bare stikke innom butikken her på bygda. Alltid noen som skal slå av en prat

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Ruslebiffen, her.

F.eks så opplevde jeg under ett av besøkene mine på Grünerløkka, et par år etter at vi hadde flyttet fra derfra til Trondheim, at innehaveren på Oliviers, som tidligere var innehaver (tror jeg) på Hotel Havana, stoppet meg og lurte på hvor det var blitt av meg.

Ja, han franske? Han er bare verdens hyggeligste! Han kommer alltid løpende ut av butikken når jeg går forbi.

Save

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Nettopp. Det de synes, er at det er viktigere for dem ("oss") at det er hyggelig og nært, og så har de ikke tenkt over om dette gjelder for resten av de involverte.

Jeg tror litt av nøkkelen med å trives i en bygd er at du er litt "all in". (Forbehold: Det kan godt hende jeg generaliserer ut fra egen erfaring her). Ikke at det ikke finnes masse variasjoner og ulike folk på bygda, altså, for det gjør det jo, men man må assimileres til en viss grad, velge å like tonen, grad av nærhet, at folk kjenner "folket ditt" (eller tenker over at de ikke gjør det). Man KAN IKKE trives i en bygd om man 1) ikke ønsker å ta hele pakka eller 2) ikke KLARER å finne ut av tonen, hvordan man "skal være".

Ironisk distanse fungerer IKKE.

[nokon]

Eg tenker det Mave seier om at ei historie er sann, speler inn her. Sjølv har eg ein høglydt og i enkelte miljøer veldig synleg forelder, så eg opplever det som befriande å kunne presentere meg med fullt namn utan å få spørsmålet "Nokon Farsdotter, jammen då er du vel dottera til Far, då?" Eg har same erfaring som Polyanna på nærbutikken og misliker det veldig. Eg liker å vere anonym eller å ha relasjonar basert på mine initiativ i nærmiljøet. Dette er òg årsaken til at eg har vald å ikkje jobbe nær der eg bur. Det eine året eg gjorde det, blei eg koko av spontane foreldresamtaler på treningssenteret.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tror litt av nøkkelen med å trives i en bygd er at du er litt "all in". (Forbehold: Det kan godt hende jeg generaliserer ut fra egen erfaring her). Ikke at det ikke finnes masse variasjoner og ulike folk på bygda, altså, for det gjør det jo, men man må assimileres til en viss grad, velge å like tonen, grad av nærhet, at folk kjenner "folket ditt" (eller tenker over at de ikke gjør det). Man KAN IKKE trives i en bygd om man 1) ikke ønsker å ta hele pakka eller 2) ikke KLARER å finne ut av tonen, hvordan man "skal være".

Ironisk distanse fungerer IKKE.

Joa, men dette går begge veier, altså. "bygda" (da snakker jeg selvsagt om akkurat disse butikkene eller samfunnene eller miljøene hvor samtale med kjente er viktigere enn å yte service til ukjente kunder) må også ta ansvar for å inkludere. Og det er virkelig ikke hyggelig eller profesjonelt å overse kunder, uansett univers. Er man opptatt med en kunde på relevant plan, skal man titte opp og gjøre de andre kundene klar over at de er sett, og når man endelig får tid til dem skal de møtes med smil og høflig serviceinnstillig. Det er det som er yrkesstolthet og vennlighet.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ironisk distanse fungerer IKKE.

Nei, bare sjå korleis det gjekk i denne tråden.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tror litt av nøkkelen med å trives i en bygd er at du er litt "all in". (Forbehold: Det kan godt hende jeg generaliserer ut fra egen erfaring her). Ikke at det ikke finnes masse variasjoner og ulike folk på bygda, altså, for det gjør det jo, men man må assimileres til en viss grad, velge å like tonen, grad av nærhet, at folk kjenner "folket ditt" (eller tenker over at de ikke gjør det). Man KAN IKKE trives i en bygd om man 1) ikke ønsker å ta hele pakka eller 2) ikke KLARER å finne ut av tonen, hvordan man "skal være".

Ironisk distanse fungerer IKKE.

Enig. Og man må rett og slett by litt mer på seg selv. Dukke opp på ting, melde seg frivillig, ikke være skeptisk til hva alle disse folka har med deg å gjøre.

Jeg er jo en introvert som får helt fnatt av påtvungen sosialisering, men får dette til å funke greit likevel. Ikke minst fordi jeg har et helt hus for meg selv og en stor hekk mellom meg og (den svært hyggelige) naboen.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Joa, men dette går begge veier, altså. "bygda" (da snakker jeg selvsagt om akkurat disse butikkene eller samfunnene eller miljøene hvor samtale med kjente er viktigere enn å yte service til ukjente kunder) må også ta ansvar for å inkludere. Og det er virkelig ikke hyggelig eller profesjonelt å overse kunder, uansett univers. Er man opptatt med en kunde på relevant plan, skal man titte opp og gjøre de andre kundene klar over at de er sett, og når man endelig får tid til dem skal de møtes med smil og høflig serviceinnstillig. Det er det som er yrkesstolthet og vennlighet.

Det MÅ de jo ikke. De BURDE kanskje, men de må ikke.

Men om man skal trives i en bygd, så tror jeg man MÅ velge den "all-in"-tilnærmingen, ellers blir man stående med en fot inne og en fot ute, og det går bare ikke.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det MÅ de jo ikke. De BURDE kanskje, men de må ikke.

Nei, de må ikke, men da kan du faktisk ikke påstå at vennlighet står i høysetet deres, altså.

Save

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det MÅ de jo ikke. De BURDE kanskje, men de må ikke.

Men om man skal trives i en bygd, så tror jeg man MÅ velge den "all-in"-tilnærmingen, ellers blir man stående med en fot inne og en fot ute, og det går bare ikke.

De MÅ ikke, det er litt det. Særlig når det er langt bort til konkurrerende aktør. Når det er sagt, så hadde vi en matbutikk her før, hvor kassadama syntes det var på sin plass å la en kø kunder vente mens hun leste ferdig VG. Den butikken gikk konkurs.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Nei, de må ikke, men da kan du faktisk ikke påstå at vennlighet står i høysetet deres, altså.

Save

Det har jeg jo ikke sagt. Men for dem som er all in, som liker det sånn, så oppfattes dette som hyggelig, nært og varmt.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det har jeg jo ikke sagt. Men for dem som er all in, som liker det sånn, så oppfattes dette som hyggelig, nært og varmt.

... men så er det ikke så lett å gå "all in", da, når man ikke blir tatt inn i varmen, men må stå og vente på at de andre har det hyggelig, nært og varmt.

[Polyanna]

Nei, det var det jeg mente med pkt 2 også, man må ville det, og man må få det til.

Jeg gjør ingen av delene.

[Najade]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

En sånn episode som det der, Polyanna er helt drepen om du er nummer to i køen bak. Seff er det hyggelig for den personen som blir gjenkjent og spurt ut om dåp og konfirmasjoner og hvem leverte maten, og oj så hyggelig og blædiblædiblæ, men det er virkelig utrolig dårlig service overfor den som står ett hakk lenger bak i køen og bare skal ha en pakke paracet (ja, jeg snakker om det apoteket i Son. ). Jeg virkelig hater når andre mennesker forhindrer meg i å være så effektiv som jeg ønsker å være.

Save

Jeg opplever at det er sånn for alle, også om du ikke er i kretsen. Men det er jo mindre å gripe tak i fra en samtale hvor du ikke kjenner vedkommende fra før selvsagt, så med meg tar det kortere tid.
Kjenner også at det kan irritere meg, det er en balanse som må holdes ifht hva som er akseptabel kundeservice (erfaringene min kommer også fra apoteket i Son )

Ellers må jeg bare si at jeg mener tempoet er mye høyere i Oslo enn her nederst i Akershus og Østfold. Første julegaveshoppingen her nede holdt jeg på å bli hoppende gal, men nå har jeg mer blitt vant til det.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det har jeg jo ikke sagt. Men for dem som er all in, som liker det sånn, så oppfattes dette som hyggelig, nært og varmt.

Du skrev dette. Ikke "dem som liker det sånn", men "alle parter".

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Kanskje de syns det er viktigere for alle parter at det er hyggelig og nært, enn at det er effektivt?

Og det er ikke bare innflytteres ansvar for å trives altså, nærmiljøet, uansett hvor det er, har et betydelig ansvar for å åpne opp og invitere folk inn.

Save