Pannekaker

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Nip, her.

Jeg er verken streng eller sint mot de og oppfordrer de til å smake, noen er flinke der heldigvis, men smaksprøvene er små

Jeg behandler små gjester på samme måte som store: Jeg legger meg ikke borti hva de tar på tallerkenen sin. Til gjengjeld forventer jeg at de ikke lar seg merke med det om det er noe de ikke liker. Hvis noen foretrekker å bare spise poteter eller bare spise kylling til middag, så er det helt greit for meg.

[Pøblis]

Apropos å smake på mat: Vår pøbelprinsesse er jo megakresen. Hun var bedt i bursdag i fjor, og desserten var bursdagsbarnets yndlingsdessert; som består av bananer, marengs, is og krem. Slik sammenblandet mat er mareritt for vårt kresne avkom, og hun fikk en porsjon utdelt som hun nektet å smake på. Mammaen til venninnen gikk gjennom alle ingrediensene en for en, stadfestet at kresensara likte alt som var oppi, og forlangte at hun skulle spise. Noe som var helt fullstandig uaktuelt for pøbelprinsessen. Mammaen fortsatte å insistere, barnet vårt sa nei, begynte å gråte og ville hjem. Mammaen trøstet, og episoden gikk over - uten dessertspising. Og uten at barnet fortalte oss noe om dette etterpå.
Mammaen til venninnen hadde imidlertid fått dårlig samvittighet, så hun fortalte meg det et par dager etterpå. Kresensara/pøbelprinsessen begynte etter det å takke nei til middagsinvitasjoner hos venninnen, og gjør det fortsatt.

Jeg praktiserer forresten samme regler for små og store middagsgjester her i huset. De får det de vil ha og slipper å smake på noe de takker nei til.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg praktiserer forresten samme regler for små og store middagsgjester her i huset. De får det de vil ha og slipper å smake på noe de takker nei til.

Samme her. Vi har en kresen og en som spiser om ikke alt, så variert nok. Den kresne spiser og liker mye mer enn det jeg gjorde i samme alder (men f.eks. bare banan av frukt). Jeg ble utsatt for mas, forelesninger om hvor viktig det var å spise all slags mat, trusler om sykdom (joda, jeg gikk lenge og ventet på at strumaen skulle slå ut) og tvang nesten hver dag, og det virket mot sin hensikt.

Fredag var min "hviledag". Da visste jeg at det var pannekaker og tomatsuppe til middag, og jeg kunne glede meg til middag.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Mammaen til venninnen gikk gjennom alle ingrediensene en for en, stadfestet at kresensara likte alt som var oppi, og forlangte at hun skulle spise. Noe som var helt fullstandig uaktuelt for pøbelprinsessen. Mammaen fortsatte å insistere, barnet vårt sa nei, begynte å gråte og ville hjem. Mammaen trøstet, og episoden gikk over - uten dessertspising.

Kjære vene, hva sa du til det? Jeg kunne aldri tvunget et barn til å smake på den måten, og hvertfall ikke kake! Hadde jeg fått servert det der som voksen, hadde jeg nok truet ned en bitteliten porsjon for syns skyld, men jeg syns ikke det hørtes ut som en spesielt barne- (eller voksen-)vennlig dessert.

Min matskeptiker vil heller ikke ha sammenblandet mat. Han liker best å spise fra et sånt lite fat med ulike rom til de forskjellige ingrediensene.

[Vianne Rocher]

Jeg kjenner meg enig med flere som har skrevet her inne. Vi er også opptatt av at poden (og vi) skal ha ett sunt kosthold med mat fra bunnen av, at det skal være variert og at han skal øve seg på ulike smaker. Jeg prøver også å inkludere ham i matlagingen i håp om at han plukker opp litt kunnskaper om, og eierskap til, maten vi serverer. På sikt Han er ikke superkresen, men heller ikke altetende og som barn flest liker han pølser mye bedre enn fars tunfisksalat og mors falaffel. Man må gå litt på akkord med egen overbevisning fra tid til annet når man har barn, så også når det kommer til kosthold. Det betyr ikke at vi skal ha pølse, taco og chips jevnlig, men at vi også skal tilrettelegge for at poden også skal få noe han virkelig liker fra tid til annen.

Også tenker jeg at du har ett litt vel ambisiøst og, slik du har fremstilt det, unødvendig strengt kosthold for barnet ditt. Å tilrettelegge best mulig for at han skal få i seg sunn mat og å snakke om kosthold er veldig fint. Å forvente at han skal omfavne det og se fordelene ved det i en alder av sju år er nesten litt naivt. Barn er styrt i større grad av impulser og "her og nå"-tenking og konsekvenser av feil kostholdsvalg tror jeg virker veldig fjernt for den jevne sjuåring.

Egentlig synes jeg du på fin måte fremviser noe av det jeg synes er det aller verste med kostholdsfokuset i samfunnet nå. I vår søken etter sunnhet, og den store frykten for overvekt, har mange kommet til konklusjoner om at en eller annen ekstremretning innenfor ernæring må være det beste. For alle. Rawfood, lavkarbo, lavfett, Hva Har Du, for hele familien. En ting er at man som voksen lever slik, det er en helt annen greie og kan nok ha mye for seg. Normalt friske og aktive barn trenger ikke spesialdietter uten brød, med lavere fettprosent, uten melk, totalt ribbet for sukker etc. De lider nok ingen nød av å ikke spise pasta, samtidig er det ikke noe poeng at de ikke skal gjøre det nå og da. Å begrense dem på enkelte områder er selvsagt helt greit men å gjøre f.eks. rawfoodkosthold til hele familiens nye kostholdsfilosofi blir feil i mine øyne. I verste fall kan det sikkert gi barn usunne tanker rundt kosthold i alt for tidlig alder. Som jo egentlig er det motsatte av det man ønsker å oppnå med å ha ett fokus på sunn mat.

Forbud på ett område som ernæring vil jeg tro som regel er lite fruktbart når vi snakker om barn og vil neppe gi dem matglede. Mer ett fokus på at mat skal være sunt, men ikke nødvendigvis godt. Det er stusslig mattankegang i mine øyne. Måltider og mat er ialler høyeste grad en sosial greie og å kose seg med mat som ikke alltid har den aller høyeste næringsverdien, men som f.eks. barnet synes smaker godt har en verdi i seg selv fordi han da blir en del av måltidsopplevelsen som noe mer enn bare spising. Ved å oppnå det tror jeg de kan modnes til å like mer spennende (og "ekstrem") mat på smaksfronten med tid og stunder.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Kjære vene, hva sa du til det? Jeg kunne aldri tvunget et barn til å smake på den måten, og hvertfall ikke kake! Hadde jeg fått servert det der som voksen, hadde jeg nok truet ned en bitteliten porsjon for syns skyld, men jeg syns ikke det hørtes ut som en spesielt barne- (eller voksen-)vennlig dessert.

Min matskeptiker vil heller ikke ha sammenblandet mat. Han liker best å spise fra et sånt lite fat med ulike rom til de forskjellige ingrediensene.

Jeg ble satt ut når jeg hørte det. Også fortalte jeg denne moren at vi pleier å la datteren vår velge hva hun vil spise, og hvor mye. Jeg tror nok at hun skjønte at jeg syntes det var ganske ille, men jeg sa det ikke i rene ord.
Det er mange issues i denne familien når det gjelder mat. Dette er venner som vi bare omgås i perioder av året når barna har skolefri. Datteren er veldig overvektig. Moren er tynn. Moren hevder at hun gjør alt for at datteren ikke skal legge på seg mer. Faren er ganske bevisstløs i forhold til dette og overlater mat og matstell til mor. Men oppfordrer/forlanger at all mat spises opp.
Hva jeg har sett ved selvsyn, er at det koses med godteri og snacks hver dag. Og brus. "Vi må jo kose oss litt for vi har jo fri/det er jo helg/vi trenger en oppmuntring/nå skal vi kose oss" er omkvedet. Vi var på dagstur sammen i fjor sommer, og da hadde hun med med matpakke, kjeks, brus og (masse) sjokolade og potetgull. Jeg hadde med matpakke, saft og frukt. (OG fikk kjeft av pøbelprinsessen fordi jeg ikke hadde med noe godt.)

Hvis vi er ute og spiser sammen med dem, må datteren deres spise opp all maten på tallerkenen før hun kan få is. Moren er fryktelig, veldig hårsår i forhold til andres kommentarer om datterens vekt. Hun snakket ikke med svigerinnen sin på 6 mndr. etter at svigerinnen hadde påpekt at den overvektige datteren var litt vel ivrig i kakefatet og godteskålene i et familieselskap. Jeg synes derfor ikke det er så veldig morsomt å snakke med henne om mat og grensesettiing og sånn. Samtidig som både mannen min og jeg er litt oppgitt over at disse foreldrene ikke ser sammenhengen mellom sine egne regler i forhold til mat og datterens overvekt. Og hun er veldig overvektig, ikke bare litt rund. Trist og dumt, egentlig.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Jeg kjenner meg enig med flere som har skrevet her inne. Vi er også opptatt av at poden (og vi) skal ha ett sunt kosthold med mat fra bunnen av, at det skal være variert og at han skal øve seg på ulike smaker. Jeg prøver også å inkludere ham i matlagingen i håp om at han plukker opp litt kunnskaper om, og eierskap til, maten vi serverer. På sikt Han er ikke superkresen, men heller ikke altetende og som barn flest liker han pølser mye bedre enn fars tunfisksalat og mors falaffel. Man må gå litt på akkord med egen overbevisning fra tid til annet når man har barn, så også når det kommer til kosthold. Det betyr ikke at vi skal ha pølse, taco og chips jevnlig, men at vi også skal tilrettelegge for at poden også skal få noe han virkelig liker fra tid til annen.

Også tenker jeg at du har ett litt vel ambisiøst og, slik du har fremstilt det, unødvendig strengt kosthold for barnet ditt. Å tilrettelegge best mulig for at han skal få i seg sunn mat og å snakke om kosthold er veldig fint. Å forvente at han skal omfavne det og se fordelene ved det i en alder av sju år er nesten litt naivt. Barn er styrt i større grad av impulser og "her og nå"-tenking og konsekvenser av feil kostholdsvalg tror jeg virker veldig fjernt for den jevne sjuåring.

Egentlig synes jeg du på fin måte fremviser noe av det jeg synes er det aller verste med kostholdsfokuset i samfunnet nå. I vår søken etter sunnhet, og den store frykten for overvekt, har mange kommet til konklusjoner om at en eller annen ekstremretning innenfor ernæring må være det beste. For alle. Rawfood, lavkarbo, lavfett, Hva Har Du, for hele familien. En ting er at man som voksen lever slik, det er en helt annen greie og kan nok ha mye for seg. Normalt friske og aktive barn trenger ikke spesialdietter uten brød, med lavere fettprosent, uten melk, totalt ribbet for sukker etc. De lider nok ingen nød av å ikke spise pasta, samtidig er det ikke noe poeng at de ikke skal gjøre det nå og da. Å begrense dem på enkelte områder er selvsagt helt greit men å gjøre f.eks. rawfoodkosthold til hele familiens nye kostholdsfilosofi blir feil i mine øyne. I verste fall kan det sikkert gi barn usunne tanker rundt kosthold i alt for tidlig alder. Som jo egentlig er det motsatte av det man ønsker å oppnå med å ha ett fokus på sunn mat.

Forbud på ett område som ernæring vil jeg tro som regel er lite fruktbart når vi snakker om barn og vil neppe gi dem matglede. Mer ett fokus på at mat skal være sunt, men ikke nødvendigvis godt. Det er stusslig mattankegang i mine øyne. Måltider og mat er ialler høyeste grad en sosial greie og å kose seg med mat som ikke alltid har den aller høyeste næringsverdien, men som f.eks. barnet synes smaker godt har en verdi i seg selv fordi han da blir en del av måltidsopplevelsen som noe mer enn bare spising. Ved å oppnå det tror jeg de kan modnes til å like mer spennende (og "ekstrem") mat på smaksfronten med tid og stunder.

Jeg har ikke forbud på noe som helst mat for sønnen min altså, han spiser vanlig brød, jeg selv spiser det ikke pga formen min og synes jeg har bedre effekt av ikke å spise det, men jeg også spiser brød bare lavkarbo. Jeg går ikke på noen diett egentlig, men liker godt å lage oppskrifter fra både lavkarbo, raw-food, super-food, eller kari J - det er jo helt vanlig mat det også så lenge man varierer og ikke følger ett av de og gjerne helt vanlige kjøttkaker med saus, grønnsaker og poteter så lenge jeg slipper å spise mye poteter.

Jeg prøver å ikke kommenterer at jeg selv ikke spiser f.eks pasta o.l, derfor serverer jeg han gjerne det til kveldsmat med grønnsaker og ost som han er så glad i, fullkorn riktignok, og heller prøver å si at jeg er mer glad i grønnsaker. Jeg har ikke noe problem med alikevel å fortelle han at jeg føler at jeg bare blir trøtt og sliten om jeg spiser sukker og kanskje det er noe han kan tenke på når vi har grineanfall, søvnløse netter og det hele som vi hadde mye mer av før enn nå, han bryr seg ikke velidg mye om det, fordi han vil ha det, men hører hva jeg sier.

[Polyanna]

Det som funker for besøkende venner her er akkurat det samme som funker for våre egne unger: "Ren" mat og garanert NOE man kan spise. For eksempel kyllingfilet eller laks stekt i ovn uten krydderier eller annet muffens, ris/pasta/potetmos, 4-5-6 sorter veldig basic grønnsaker (mais, agurk, småtomater, brokkoli, rå gulrot i biter). Rømme eller kesam ved siden av. Fritt frem med ketchup.

Vi har hatt unger her som har gått fra bordet etter kun å ha maulet mais, men det er jo overhodet ikke mitt problem. (mine egne skal spise en del av kjøttet/fisken også, og helst minst to sorter grønnsaker, men det er de jo vant til, og det er mat jeg vet de liker. Om vi har bommet, som da vi serverte lettsaltet torsk som var i salteste laget for en stund siden, så smaker de, og slipper om det viser seg å være pyton).

[Polyanna]

Og jeg ville aldri ha blandet løk i kjøttdeigen.

[Gri]

Ungane her i huset får velge middag ein dag i veka. Eigentleg fast dag, men nokre gongar får dei bytte dag for å få velge den dagen dei skal ha med ein venn heim. Det hender difor det er pannekaker, men det kan like godt vere kylling, kjøttbollar eller andre ting.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det som funker for besøkende venner her er akkurat det samme som funker for våre egne unger: "Ren" mat og garanert NOE man kan spise. For eksempel kyllingfilet eller laks stekt i ovn uten krydderier eller annet muffens, ris/pasta/potetmos, 4-5-6 sorter veldig basic grønnsaker (mais, agurk, småtomater, brokkoli, rå gulrot i biter). Rømme eller kesam ved siden av. Fritt frem med ketchup.

Vi har hatt unger her som har gått fra bordet etter kun å ha maulet mais, men det er jo overhodet ikke mitt problem. (mine egne skal spise en del av kjøttet/fisken også, og helst minst to sorter grønnsaker, men det er de jo vant til, og det er mat jeg vet de liker. Om vi har bommet, som da vi serverte lettsaltet torsk som var i salteste laget for en stund siden, så smaker de, og slipper om det viser seg å være pyton).

Jeg kan jo prøve å bli flinkere til å alltid legge tilside om vi alt har planlagt måltid ved å ikke blande osv, selvom jeg synes det er synd at vi skal la barna våre være så pirkete med maten, dette må da være ett nytt fenomen med tiden mens vi syr puter under armene?

Jeg er ikke noe bedre selv, Vetle er ikke noe spesielt flink, men blitt bedre fordi jeg krever det av han.

[Kanina]

Denne tråden gir meg så lyst på pannekaker! Jeg har lyst til å prøve med litt middagsfyll, som f.eks. sopp, kjøttdeig, grønnsaker i forskjellige former. Noen som har noen tips?

:sporer tråden inn på viktige ting:

Opprinnelig lagt inn av Nip, her.

Jeg kan jo prøve å bli flinkere til å alltid legge tilside om vi alt har planlagt måltid ved å ikke blande osv, selvom jeg synes det er synd at vi skal la barna våre være så pirkete med maten, dette må da være ett nytt fenomen med tiden mens vi syr puter under armene?

Jeg er ikke noe bedre selv, Vetle er ikke noe spesielt flink, men blitt bedre fordi jeg krever det av han.

Dette er ikke noe nytt fenomen. Jeg spiste nesten ingenting av feks middag da jeg var liten og lærte meg ikke å smake på ting før jeg var godt voksen.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Dette er ikke noe nytt fenomen. Jeg spiste nesten ingenting av feks middag da jeg var liten og lærte meg ikke å smake på ting før jeg var godt voksen.

Nei, det er kanskje ikke noe nytt, men det må da ha blitt verre på ett tidspunkt? Jeg er rimelig sikker på at man kan snu på flisa og at man ikke er født og må være sånn. At de fort blir sånn er en annen sak. Veldig synd ihvertfall.

[Kitty Bastard]

Jeg liker å lage en tynn og sprø usøtet crêpe, og fylle den med enten glassnudler, sopp, gulrot, veldig fint hakket kjøtt, bønnespirer og bambusskudd eller kjøttdeig, løk, paprika, bønner og sopp.

[Pebbles]

Barns smaksløker er ulike voksnes smaksløker og endel grønnsaker vil smake langt biterer i barneganer enn våre. Det er ikke bare å gå ut i fra at de "skaper seg". Det kan være greit å ha i bakhodet.

[007]

Hah! Jeg er den perfekte vertinne, for etter 17 år med barn har vi ALDRI servert små gjester pannekaker til middag.

(Vi har servert smågjester pannekaker, altså, men ikke til middag. Pannekaker er ikke middag i mitt hode. Pannekaker er kaffemat, på lik linje med med vafler.)

[Toffskij]

Pannekaker med lakserogn eller lodderogn, rømme, litt finhakket løk og en dæsj sitron er dødsgodt. (Ja, det går jo så klart med belugakaviar også. )

[Polyanna]

Slår det an hos små gjester også!


(og: jeg vil haaaaaa!)

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Barns smaksløker er ulike voksnes smaksløker og endel grønnsaker vil smake langt biterer i barneganer enn våre. Det er ikke bare å gå ut i fra at de "skaper seg". Det kan være greit å ha i bakhodet.

Joda, jeg mener jo ikke at de må like oliven, rare oster og masse dill, selvom mange også liker det.

Det handler om svært vanlig mat.

Om det så er honningmelon er ikke greit, vannmelon ok, brødet må være ham-kam brød, ikke vanlig grovbrød, eple må være uten skall og brødet uten skorper. Gulrøtter, erter, brokkoli, blomkål osv... Jeg som sagt tror det handler veldig lite om medfødt "feil", men om at vi lar barna våre være enda mer kresne enn normalen. litt kresenhet er ok, men jeg synes det er helt utrolig hvor mye og hva barna er kresne for nå i dag ihvertfall.