Fadder eller ei? Når man ikke selv er kristen

[Input]

Jeg ville takket nei, men i hovedsak fordi jeg er imot hva barnedåpen står for, og det er ikke noe jeg vil være med på. Likevel er jeg fadder til to nevøer, men det er lenge siden de ble døpt og jeg var yngre uten like klare standpunkt den gangen.

[-ea-]

Selv om jeg ikke er kristen, så er jeg ingen hykler. Jeg kunne derfor aldri stått i kirken og sagt ja til det der (okei, man sier ikke ja under dåpen, men indirekte gjør man det ved å stå der).

[Snippa]

Jeg ville helt klart sagt nei. Jeg synes det er helt feil å ta på seg og love å utføre oppgaver man ikke har noen planer om å gjøre -uavhengig av hva foreldrene tror og legger i fadderoppgaven. Jeg er også motstander av barnedåp, så for meg ville dette blitt feil. Jeg har sagt nei de gangene jeg har blitt spurt. Det har forøvrig ikke stoppet meg fra å være en aktiv del av de barnas liv, og det gjør virkelig ingen forskjell i hvor mye eller lite jeg stiller opp for dem nå og hva jeg vil stille opp på i framtiden. Jeg synes rett og slett det standardargumentet er skikkelig dårlig. Å være fadder i en kristen dåp dreier seg om å garantere for opplæring i kristen tro. Vise omsorg og stille opp for barnet og familien ligger ikke i dette løftet, og det er virkelig noe man kan gjøre uten å stå i kirken å love noe man ikke vil gjøre.

[Olifant]

Dette var konstruktivt. Her får jeg mine egne argumenter servert på sølvfat og hjernen skjønner at det er riktig å høre på magefølelsen. Jeg tror nok ganske så sikkert jeg kommer til å takke nei.

Tenkte kanskje jeg kunne nevne for de at de jo evt kan la de andre to fadderne være faddere i kirka og så kan vi være med på resten av moroa som å holde tale etc. Er det kleint?

[Snippa]

Nei, det synes jeg ikke er kleint. Jeg synes det er ærlig og redelig

[Malama]

Du kan vel love å påta deg de oppgavene de EGENTLIG vil at du skal, men droppe den kirkedelen? Siden de ikke mener du skal trenge å påta deg den delen om å be for barnet og lære barnet å be, og du ikke føler for å stå der og late som om du lover det, så kan dere vel likegodt bli privat enig om at dere påtar dere "resten" (som uansett ikke har noe egentlig å gjøre med det å være fadder, fadderskap er krike-delen, det om å "være der for ungen" og sånn er bonus, og i forhold til dersom foreldrene kulle dø betyr fadderskap nada)

Du kan være modder. Det er en fadder, men som ikke er kristen. Dessuten er det en kvinnerolle. Bare at ikke for torsk da - han er modder som mann. Det er tross alt likestilling i landet.

(Jeg ville sagt nei.)

[maggypop]

Jeg ble spurt om å være fadder for nevøen min da han skulle døpes. Jeg visste vel ikke så mye om faddergjerningen, men hadde en forståelse av at den innebar å bistå foreldrene i barnets kristne oppdragelse. Selv om foreldrene ikke er nevneverdig kristne selv, og ikke hadde noen slike forventninger til meg, valgte jeg å takke pent nei. Jeg følte det ikke ville være riktig å stå ved døpefonten i rollen som garantist for den kristne oppdragelse, om det var aldri så symbolsk.
Dette er 11 år siden, eller noe sånt. Mye har skjedd i mitt liv siden den gang, og selv om jeg fortsatt ikke er kristen, kan det hende jeg hadde valgt annerledes i dag. Jeg har en datter på 3 år som er døpt.
Det høres ut som om du allerede har bestemt deg for å takke nei, og det er helt sikkert noe foreldrene vil forstå. Noen ganger må man følge sin egen overbevisning.

[Daisy]

Jeg er ikke kristen eller medlem av statskirken men fikk likevel være fadder for nevøen min i 2004. Jeg var rimelig tydelig på at jeg ikke kom til å bidra på kristenfronten. Men det er jo nevøen min og jeg gjør mitt for å ha et godt og nært forhold til ham og være en positiv rollemodell. Hvis et vennepar hadde spurt nå hadde jeg nok takket pent nei med henvisning til mitt livssyn.

[Veronal]

Jeg takket nei nå nylig selv om begge foreldrene var utmeldt og ikke hadde annet enn familiefest i tankene.

[Acsa]

Jeg ville også takket nei. Men det er jo mulig å ønske å ha en spesiell rolle ifht. et barn selv om man ikke står som fadder i kirken. Våre barn har slike voksenpersoner, selv om de ikke er døpt.

[Kanina]

Huff, vanskelig tema, det der. Langøre takket også nei til å være fadder, på bakgrunn av at han er ateist og følte at det stred mot hans overbevisning, samt at det føltes feil overfor kirka. Han møtte liten forståelse for dette (men de er jo venner likevel).

[Olifant]

Jeg vet at vi møtes stor forståelse altså. De var veldig åpne på det da de spurte så jeg vet at det ikke blir noe problemer der og godt er det. Synes ærlig talt det er ganske så selvsentrert å bli sur på noen for å ikke ville gå på tvers av egen ovebevisning i en sånn sak.

[tink]

Men, faddere skal jo være med i statskirka eller annen kristen retning som bruker barnedåp. Det står jo i reglene. Det har vi praktisert når vi har døpt våre barn, og vi er på Tjorven-nivå når det gjelder hykleri.

Ikke sterkt troende, men har heller ingen problemer med det. Så når det engang er en viktig del av kulturen vår så lar vi det stå til med både bryllup og barnedåp.

[Ivars_mamma]

Jeg synes at dette er noe du kan ta opp med foreldrene til barnet. For noen er det ikke selve kristendommen som er viktig, med det at barnet har noen som tar seg litt ekstra av barnet.

Vi er ikke veldig kristne, men er gift i kirken og sønnen vår er døpt. De vi valgte som fadder er heller ikke spesielt kristne, men både de og vi vet hva vi ønsker av ett slikt fadderskap.

[Benzo]

Jeg ville takket pent nei.

[veobra]

Jeg hadde nok også takket nei.

Vi ble møtt med "for sikkerhets skyld"-argumentet da vi valgte å ikke døpe våre barn. Dersom jeg tar feil og det finnes en gud tror jeg han gjennomskuer det der.

[Olifant]

Opprinnelig lagt inn av Ivars_mamma, her.

Jeg synes at dette er noe du kan ta opp med foreldrene til barnet. For noen er det ikke selve kristendommen som er viktig, med det at barnet har noen som tar seg litt ekstra av barnet.

Men skal jeg da stå i kirka og si at jeg skal "”be for barnet, lære han/ho sjølv å be, og hjelpa han/ho til å bruka Guds ord Herrens nattverd,”?
Det skurrer for meg og jo mer jeg kjenner på det jo mer kjenner jeg at den lille klumpen jeg har i magen nå nok vil vokse seg altfor stor på selve dagen. Jeg ender nok opp med å fortelle de hvor jeg står og si at jeg gjerne påtar med rollen utenom kirken. Det vil jo være det samme som vi har bedt de om for våre barn.

[ElinM]

Jeg syns det er unaturlig å være faddere i en kristen barnedåp når dere selv har valgt å ikke døpe barna fordi dere ikke er kristne.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av veobra, her.

Vi ble møtt med "for sikkerhets skyld"-argumentet da vi valgte å ikke døpe våre barn. Dersom jeg tar feil og det finnes en gud tror jeg han gjennomskuer det der.

Dette gjør meg nesten sint å tenke på, for jeg synes det er så ufattelig groteskt å tro at et barn skal komme til helvete pga. et valg foreldrene tok. Det står jo uansett klart i Bibelen at de som ikke har fått kjennskap til Gud skal dømmes rettferdig, og jeg ville da tro at det innebærer at uskyldige barn slipper unna helvete. Om det finnes en gud altså..