Reagerer barnevernet på rot i hjemmet?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg tror man kan gjøre noe ved å sørge for at man blir kjent med alle ungene/jentene/guttene i barnas klasser, at man har et åpent og inkluderende hjem, at man er en nabokjerring som bryr seg, vurderer å bli besøks- eller avlastningshjem når man får hodet over vannet etter småbarnsfasen, at man observerer og gjør noe med ting man mener er under pari og heller melder bekymring en gang for mye enn en gang for lite, at man snakker pent om barnevernet til andre, og så ellers bare være et ålreit menneske og følge med på barnevernspolitikk, midler til barnevernet og barnevernsinstitusjonene, osv.

I tillegg til dette skulle jeg gjerne ha kommet "oss vs dem"-tankegangen til livs. Har skrevet mer utfyllende om det i en annen tråd her, så jeg tillater meg å klippe og lime litt.

Sitat:

Jeg tror det er nettopp holdninger som kommer frem i tråden her ( "barnevernet er kanskje for de andre, men ikke for oss" ) som bidrar til at terskelen for å motta hjelp fra barnevernet for mange er så høy. De identifiserer seg ikke med "de andre". De vil ikke være "de andre".

"De andre" er jo de som ikke klarer. Som det er noe galt med. De som er skadelige for barna sine...

Vel. Jeg har sett flere knalldyktige foreldre som har tatt barnevernet i bruk selv om de strengt tatt ikke var i en akutt situasjon. Forebyggende barnevern er ekstremt viktig og ekstremt avhengig av at foreldrene er villige til å tørre å stige ned fra den flotte "oss"-gruppen og tåle å være "de andre" istedet. For barnets skyld. Det er tøft for mange og jeg beundrer de som biter tenna sammen og gjør det.

Og jeg skulle så inderlig ønske at disse omsorgsfulle, gode foreldrene kunne få slippe å forholde seg til en verden der man har så feilaktige og klare skiller mellom "oss" og "de andre". For barnevernet jobber med så utrolig mye mer enn skitne leiligheter og apatiske mødre som ikke har peiling.

Jeg tror mye kunne ha vært vunnet på å få frem hvem de som mottar...nei, samarbeider med barnevernet om egne barn er. Det er alle slags mennesker og jeg tror mange ville ha blitt overrasket over hvor oppegående en del av dem er. Og hvor like de er en selv.

Da vi gikk på Barkley-kurset for foreldre til barn med ADHD, som jeg hadde mast til meg en plass på, traff jeg på foreldre som imponerte meg stort. Foreldre som jeg beundret og så opp til. Kloke, velgjennomtenkte og som hadde gode råd å bidra med. Slike du forbinder med gode foreldre. Som taklet mye eksemplarisk. Som satte barna sine så utrolig høyt.

Noen av de var også tilknyttet barnevernet. Deres familie var under barnevernet og ville være det en god stund fremover. Hvorfor? Fordi deres kommune var organisert slik at tiltak de aller fleste hadde (støttekontakt, avlastning etc.) lå under barnevernet og vår kommune tok det gjennom avdeling for funksjonshemmede. That's it. Allikevel måtte de da altså være "de andre" fordi det er så utrolig stigmatiserende i samfunnet vårt å ha noe med barnevernet å gjøre.

Jeg tror en av de største truslene mot det at barn får den hjelpen de skal ha, er denne motviljen mot å se at forskjellene mellom "oss" og "de andre" er minimal. Foreldre som er så fast bestemt på at "barnevernet er for alle andre, kanskje, men ikke oss". Dette synet om at barnet virkelig må være med på hele prosessen frem til et punkt som heter "siste utvei" før man kan nedlate seg til å be om hjelp. Istedet for at man setter en parantes rundt skammen og egne fordommer og får forebyggende hjelp ved behov.

Dersom jeg hadde vært i en situasjon der barnevernet hadde vært en mulig løsning og lest denne tråden, så ville jeg ha slitt med å kontakte dem. For når folk jeg i grunnen er jevngod med har så stor motvilje og mener det er så skambelagt, så bør kanskje jeg også gjøre som "oss"? Når alle klorer seg fast til tilhørigheten med gruppen "oss", så bør kanskje jeg også det? Jeg føler meg jo i grunnen mest som en av dere. Kanskje jeg til og med på enkelte områder er bedre fungerende som mor enn mange andre?

Jeg tror at det største problemet med terskelen vi gjennom ord og egen frykt er med på å opprettholde ikke er hos gruppen "de andre". Jeg tror problemet ligger i gruppen "oss", jeg. Og at den største myten av dem alle er at det bare er "de andre" som kan trenge barnevernet.

Som en helsesøster jeg hospiterte hos sa en gang. Det er mye vanskeligere å hjelpe barna blant de såkalt ressurssterke familiene på vestkanten. For mens man lett kan se at de på østkanten trenger hjelp og de lettere tar imot, så bruker de i finere strøk så til de grader mye krefter på å slåss med nebb og klør imot. For ingen vil være "de andre".

[monica1726]

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

Det er jo ganske mange her inne som forteller at de har det ofte skikkelig rotete i hjemmet. Hvordan ville dette fremstått om en fikk barnevernet på besøk? Ville de reagert?

hei du
jeg kan med sikkerhet si at de reagerer ikke på rot men på møkk jeg har erfaring fra barnevernet . bare spørr hvis dere lurer på noe

[monica1726]

hei du
barnevernet reagerer ikke på rot men på møkk jeg har erfaring med barnevernet så ikke vær redd for å spørre meg

Det er jo en totalsum ute og går også. Om barnevernet svinser inn døra og finner mor i gang med å steke pannekaker sammen med tvillingene på fire år mens det renner mel av benken, mor synger, tvillingene rører og på stua er ikke vasken lagt sammen enda så er det én ting.

Om barnevernet kommer innom mens tvillingene på fire går rundt i bleier som inneholder like mye som kiloanvisningen på pakken tilsier mens det ligger fire maskiner vask på stuebordet og kjøkkenet flyter av mel og matrester - mens mor sitter apatisk i sofaen med stivt og glassaktig blikk så tillegges nok rotet en annen betydning enn i første tilfelle også.

Om man ser et sammenbrudd så vil jo det at det også har brutt sammen i rydding og fiksing i heimen telle med vil jeg tro.

[Filifjonka]

Jeg tror forskjellen mellom et vanlig hverdagsrotete hjem der ting fungerer normalt, og ett som er rotete (og grisete) fordi alle rutiner er ute av kontroll, fremstår ganske åpenbar når man ser det.

Tenåringsrom der de selv har ansvaret kan av og til fremstå som mer i den siste enden av skalaen, forresten. Men jeg har ikke sett noe til barnevernet her.

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jeg tror forskjellen mellom et vanlig hverdagsrotete hjem der ting fungerer normalt, og ett som er rotete (og grisete) fordi alle rutiner er ute av kontroll, fremstår ganske åpenbar når man ser det.

Ingen tvil om det. Jeg har vært innom noen hjem for å være med barn på samvære, samt for å ha samtaler med foreldrene, og det er slett ikke vanskelig å se forskjell på vanlig hverdagsrot og der det er fult kaos og skittent.

[Filifjonka]

Jeg kan forresten huske at jeg var innom to sånne hjem da jeg var liten, som barnevernet absolutt burde tatt seg en tur innom av flere årsaker enn rotet. Det var en helt spesiell atmosfære av at noe var feil. Aldri sengetøy på barnesengene, rot på en helt annen måte enn jeg har sett noe annet sted. Trist.

[Joika]

Hos en venninne av meg var det en "sti" igjennom den store yttergangen deres. Runt lå poser med tomflasker, klær, ved osv. Det var også ganske grisete på kjøkkenet der og jeg husker jeg tenkte over dette.

Venninnen min led likevel ikke noen nød det jeg har hørt. Jeg vil også påstå at foreldrene hennes av av de ekstremt gode når det kommer til å stille opp for barna sine, barnebarn osv.

[Miss Norway]

Nei, rot og kaos er ikke reaksjonsgrunn for barnevernet. I seg selv. Hygiene, derimot, er en isolert grunn til reaksjon.

Kaos og rot hjemme kombinert med kaos ellers i livet (type unger som ikke kommer på skolen når de skal, det glemmes mye, avtaler følges ikke opp etc) er reaksjonsgrunn selv om det ikke er uhygienisk. Det er totalinntrykket som vurderes.

Dette i følge min allmennlegekompis som er mye involvert i barnevernssaker og har vært kurset endel. Han har OK'et hjemmet vårt - under tvil. :knegg :

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Kaos og rot hjemme kombinert med kaos ellers i livet (type unger som ikke kommer på skolen når de skal, det glemmes mye, avtaler følges ikke opp etc) er reaksjonsgrunn selv om det ikke er uhygienisk. Det er totalinntrykket som vurderes.

Så da kan man reagere på rot som et symptom, men ikke som et problem isolert sett? Altså, hvis hjemmet ellers ser ut til å fungere, så vil man ikke reagere på rot, men dersom man ser et ekstremt rotete hjem, kan det eventuelt føre til at man ser på om det også er "kaos" på andre områder? Det virker rimelig.

[gajamor]

*Vurderer å skaffe seg hushjelp*

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Så da kan man reagere på rot som et symptom, men ikke som et problem isolert sett? Altså, hvis hjemmet ellers ser ut til å fungere, så vil man ikke reagere på rot, men dersom man ser et ekstremt rotete hjem, kan det eventuelt føre til at man ser på om det også er "kaos" på andre områder? Det virker rimelig.

Jepp. Det er akkurat sånn det er. Men det med hygiene er et isolert aspekt altså, naturlig nok.

[Malama]

Vi har heldigvis fortsatt tilhold på "rotete, men ikke hygienefarlig"-nivået. At det henger bleier til tørk i stua til tider får evt barnevern akseptere, det er snakk om nyvaskede tøybleier altså

De fleste hus jeg er innom er ryddigere enn vårt. Svigermor sitt et hederlig unntak, her hersker det mer "kaos, under kontroll". Jeg ser på de helt ryddige flatene, hvite veggene, ikke-rotete husene med tomme kjøkkenbenker, de stilrene bokhyllene med de rette bøkene (en komvinasjon av huset til svigerfar, og min bror) og tenker at LITT av den stilen skulle jeg gjerne hatt i mitt hus. Men så ser jeg på de fire bokhyllene med alt fra tegneserier til hobbybøker, via krim, barnebøker og atlas, med altså halvannen hylle med donaldblader og donald pocket, og flere hyller med videofilmer og dvd, to tre-delser seksjoner med serviser, spill, glass, kort, bilder og mye annet (hos svigermor) og kjenner at det er igrunnen deilig med sånn også, selv om det ikke er plass til toalettmappa mi på badet, og jeg ikke skjønner hvordan de finner noe på benken der...

Hjemme hos oss er det kaos. Rot, hverdagsrot og litt sånn der "ting har ingen plass"-rot. For mange ting, for lite system på dem. Det hender det blir tomt for rene sokker også. Og vi har en plastboks full av sokker som neppe noen gang finner sin partner. Dog, noen av dem har sin nedi der, så er det helt tomt leter vi der. Det er støv på hyllene rett som det er. Men, det er ikke uhygienisk, og slikt ser barnevernet helt sikkert forskjell på. Siden guttungen har rene bleier, er en lykkelig og veltilpasset gutt, og ser ut til å ha det bra, tviler jeg på at barnevernet ville reagert om de kom på besøk. (Og vi er i stand til å rydde, og gjør det innimellom, så det er jo ikke helt ille.)

Det er vel også sånn for de fleste av oss at om vi vet at barnevernet kommer på inspeksjon grunnet bekymring så shiner man vel alt man kan.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det er vel også sånn for de fleste av oss at om vi vet at barnevernet kommer på inspeksjon grunnet bekymring så shiner man vel alt man kan.

Har shina hver gang vi har blitt inspisert, vi, og da har de ikke vært her grunnet bekymring en gang.

Innbiller meg at det er en naturlig reaksjon på å skulle få hus og hjem og seg selv sjekket og godkjent av noen.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det er vel også sånn for de fleste av oss at om vi vet at barnevernet kommer på inspeksjon grunnet bekymring så shiner man vel alt man kan.

Kommer ikke barnevernet uanmeldt altså? (Dette har jeg heldigvis ingen erfaring med...)

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Kommer ikke barnevernet uanmeldt altså? (Dette har jeg heldigvis ingen erfaring med...)

Det vanligste er å avtale hjemmebesøk. Akutte situasjoner blir noe annet.

[Olympia]

Jeg trodde virkelig at de bare ringte på, for å forsikre seg om å få et mest mulig autentisk inntrykk. Så feil kan man ta.

[allium]

Noen rydder ikke selv om besøket er annonsert. Det sier vel sitt det også.

Såvidt jeg vet så kommer de ikke uanmeldt nei. Med unntak av der det er evt fattet vedtak om uanmeldte kontroller. Men det vedtaket vet de jo da om. Det vanligste såvidt jeg vet er at de avtaler tid på forhånd. Og hvis man selv da har det totalt ille syns jeg personlig det er noe å legge merke til.