Bytter feminister etternavn?

[Mamarazzi]

Jeg har ikke lest hele tråden, bare så det er sagt.

Da min mann og jeg giftet oss valgte jeg å ta hans etternavn, og beholde mitt eget som mellomnavn. Sistnevnte fordi dette slektsnavnet ellers ville "dø" ut i vår famile. Jeg har to fornavn og to etternavn, og signerer med fornavn nr. 2 - forbokstaven i mellomnavnet, samt hovedetternavnet, for at det ikke skal bli "langt som et vondt år". Da vår datter ble født, ble vi enige om at hun enten skulle ha to fornavn og ett etternavn, eller ett fornavn og to etternavn. Vi valgte det første. Når hun blir gammel nok, skal hun få velge selv om hun ønsker å ta mitt mellomnavn som sitt mellomnavn.

Jeg/vi ønsker at hele familien skal ha samme etternavn (med unntak av meg som har dratt med mellomnavnet av grunner nevnt over), fordi vi synes dette er mest praktisk og samlende for familien. Vi har ikke mine/dine/våre barn, derfor er det ingen vits i at vi har forskjellige etternavn heller...

Min identitet ligger ikke i pikenavnet mitt - min identitet ligger hos meg selv som person! Jeg er ikke en underkaster av natur, og synes at det er rein bulls**t å si at man underkaster seg mannen ved å ta hans etternavn. Kanskje gjorde man det før(?), men nå har man faktisk et valg. Joda, vi kunne sikkert ha tatt mitt, men hans er mer sjeldent - dessuten synes jeg at det er helt greit å følge den gamle tradisjonen. Jeg er ikke "det svakere kjønn" av den grunn...

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Kan svare enkelt og greit på dette: jeg syner det bør være like naturlig å føre dame-familienavnet videre, som manne-familienavnet.

Hvilket man velger å videreføre, bør være opp til hver enkelt familie.

Hva som er et familienavn verdt å føre videre bør også være opp til hver enkelt familie. Olsen, Hansen, Johansen synes ikke jeg er slike familienavn som man trenger å videreføre i særlig grad.

Det er imidlertid litt for mange menn der ute som tviholder på å videreføre de der -sen-navnene, og de bør oppegående damer med flotte familienavn selv hamle opp med.

Helt enig

Opprinnelig lagt inn av bønna, her.

Det er klart at alle må velge for seg, men jeg synes argumentet "jeg vil at familien min skal hete det samme" er et argument like mye for at alle skal ta damens navn, som mannens navn. Nå sier jo flere at de synes mannens navn er finere, ikke vil videreføre sitt eget; sånne grunner er jo helt greie.

Men kun "jeg vil at vi skal hete det samme" som grunn for navneskiftet, vitner om at de synes det er mer naturlig å ta mannens navn, enn at mannen tar deres. Det burde være like vanlig at mannen skifter navn om det er det viktigste. Nå vet jeg ikke om det er noen "sånne" i denne tråden; men at de eksisterer i monn, det er jeg helt sikker på.

Nå må vi ikke glemme at dette er et forum med mest damer da, slik at det nødvendigvis vil være flere damer enn menn som forteller om at de har byttet til mannen sitt navn...

[KlaraKu]

Hvorfor er det mest praktisk at alle i samme familie har samme etternavn? Posten kommer frem uansett, og familien har oversikt over hvem som er gift med hvem og har barn med hvem.
Så kan noen forklare meg hvorfor så mange mener at man skal ha et felles familienavn innenfor husets fire vegger?

[Mamarazzi]

Opprinnelig lagt inn av KlaraKu, her.

Hvorfor er det mest praktisk at alle i samme familie har samme etternavn? Posten kommer frem uansett, og familien har oversikt over hvem som er gift med hvem og har barn med hvem.
Så kan noen forklare meg hvorfor så mange mener at man skal ha et felles familienavn innenfor husets fire vegger?

Jeg synes personlig det er mer samlende når vi heter det samme til etternavn, og strengt tatt ikke trenger å hete forskjellige etternavn (har bare ett felles barn). For meg hadde det føltes rart dersom jeg skulle hete "Sand", min mann "Wernersen" og vårt barn enten "Sand" eller "Wernersen". Da burde hun i så fall hete begge deler. Når hun så igjen gifter seg (hvis det skjer), og både hun og den kommende mannen har to etternavn hver, hva velger man da å beholde - eller gi til sine barn? Det er jo for så vidt ikke mitt problem, dog...

[Irma]

Selv om jeg er av de som har beholdt mitt etternavn, så har jeg ingen problemer med å forstå at folk synes det er hyggelig og symbolsk samlende å ha et felles etternavn. At det skaper et fellesskap på et vis. Hadde jeg vært komfortabel med at mannen min hadde tatt mitt navn i sin tid, så hadde vi muligens blitt en familie med mitt etternavn. Det var jeg ikke, siden jeg følte at min manns etternavn var en sterk del av hans identitet, så da ble det til at vi beholdt hvert vårt.

[Mamarazzi]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Selv om jeg er av de som har beholdt mitt etternavn, så har jeg ingen problemer med å forstå at folk synes det er hyggelig og symbolsk samlende å ha et felles etternavn. At det skaper et fellesskap på et vis. Hadde jeg vært komfortabel med at mannen min hadde tatt mitt navn i sin tid, så hadde vi muligens blitt en familie med mitt etternavn. Det var jeg ikke, siden jeg følte at min manns etternavn var en sterk del av hans identitet, så da ble det til at vi beholdt hvert vårt.

Jeg har ikke noe i mot hvike valg andre tar.

Har for øvrig poden begges etternavn?

[KlaraKu]

Opprinnelig lagt inn av Mamarazzi, her.

Når hun så igjen gifter seg (hvis det skjer), og både hun og den kommende mannen har to etternavn hver, hva velger man da å beholde - eller gi til sine barn? Det er jo for så vidt ikke mitt problem, dog...

Regner med at dersom det skjer velger hver av partene å videreføre det av sine navn som er mest spesielt eller det navnet de liker best.
Tror det er bare tullå tro at om noen generasjoner har ungene både 6 og 7 etternavn. Men gjennom å videreføre begge navnene til barna står de jo friere til å velge selv en dag dersom de får barn.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Mamarazzi, her.

Har for øvrig poden begges etternavn?

Ja, han har begges navn med bindestrek imellom.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av KlaraKu, her.

Regner med at dersom det skjer velger hver av partene å videreføre det av sine navn som er mest spesielt eller det navnet de liker best.

Men hvis man gifter seg nå, og velger samme fremgangsmåte ved navnvalg, så er man undertrykt og identitetsløs
Å velge navn på grunnlag av smak er jo et poeng veldig mange trekker frem her, og det må da være stuerent å gjøre det nå også.

[Blå]

Opprinnelig lagt inn av Mamarazzi, her.

Jeg synes personlig det er mer samlende når vi heter det samme til etternavn, og strengt tatt ikke trenger å hete forskjellige etternavn (har bare ett felles barn). For meg hadde det føltes rart dersom jeg skulle hete "Sand", min mann "Wernersen" og vårt barn enten "Sand" eller "Wernersen". Da burde hun i så fall hete begge deler. Når hun så igjen gifter seg (hvis det skjer), og både hun og den kommende mannen har to etternavn hver, hva velger man da å beholde - eller gi til sine barn? Det er jo for så vidt ikke mitt problem, dog...

Det er ingen som har to etternavn. Det navnet som står sist er etternavnet, det andre er et mellomnavn. Nå kan ting ha endret seg med nye navnelover, men det har i hvert fall vært slik at man ikke kunne gi videre sitt mellomnavn. Jeg har min mors etternavn som mellomnavn og min fars som etternavn. Dersom jeg ønsket å gi mine barn min mors etternavn, måtte jeg selv ha tatt det som etternavn, enten ved å ta vekk min fars navn eller ved å bytte om på rekkefølgen selv. Ettersom både mitt mellomnavn og mitt etternavn er sjeldne måtte jeg da sannsynligvis ha søkt om å få mellomnavnet som etternavn, men alle som har det navnet er i familie med meg og ville sannsynligvis ha latt meg ta det.

Med andre ord. Dette er et ikke-problem. Jeg har et mellomnavn og et etternavn. Min mann har et etternavn. Våre barn har et mellomnavn (mitt etternavn) og et etternavn (hans etternavn). Vi bruker bare etternavnet ettersom kombinasjonen ikke er særlig pen.

Ellers må jeg si at jeg godt forstår at en del av de som har skiftet navn blir litt lei seg av denne tråden. Det ville jeg også ha blitt. Jeg forstår godt at noen velger å skifte, selv om jeg ikke gjorde det selv og jeg synes vel at det er mye annet som truer likestillingen mer enn om kvinner skifter navn eller ikke.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Mamarazzi, her.

Når hun så igjen gifter seg (hvis det skjer), og både hun og den kommende mannen har to etternavn hver, hva velger man da å beholde - eller gi til sine barn? Det er jo for så vidt ikke mitt problem, dog...

Ja, dette er ett av de praktiske aspektene som ble latterliggjort tidligere i tråden. Og om man skal unngå å ende opp med åtte etternavn etter et par generasjoner så får man samme problemstilling som denne tråden startet med: Hvem endrer navn?

[Blå]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Ja, dette er ett av de praktiske aspektene som ble latterliggjort tidligere i tråden. Og om man skal unngå å ende opp med åtte etternavn etter et par generasjoner så får man samme problemstilling som denne tråden startet med: Hvem endrer navn?

Nei. Det eneste stedet dette kan bli et problem er dersom man fortsetter å lage bindestreksnavn. Da blir begge navnene ett etternavn og det er klart at om neste generasjon skal gjøre det samme kan det bli behov for en del nye skjemaer i dette landet. De gamle har nemlig ikke plass til så lange navn.

Men ingen i Norge har mer enn ett etternavn.

[Polyanna]

Vi har valgt å la ungene ikke ha mellomnavn (mitt pikenavn), fordi det er plundrete. Jeg måtte tenke et par ganger på akkurat den, siden to av barna er oppkalt etter menn på min farsside, og er i tillegg veldig like dem. Det hadde vært fint med den ekstra tilknytningen til min bestefar og far. Men mitt pikenavn er en edruskapstest i seg selv, og sammen med etternavnet vårt blir det rene tungebrekkeriet. Jeg har beholdt det, men jeg er voksen og kan velge selv.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Nei. Det eneste stedet dette kan bli et problem er dersom man fortsetter å lage bindestreksnavn. Da blir begge navnene ett etternavn og det er klart at om neste generasjon skal gjøre det samme kan det bli behov for en del nye skjemaer i dette landet. De gamle har nemlig ikke plass til så lange navn.

Men ingen i Norge har mer enn ett etternavn.

Det er vel ikke helt riktig?

Navneloven § 7. Doble etternavn
To navn som kan tas som etternavn, kan tas som et dobbelt etternavn der de to navnene er satt sammen med bindestrek. I forhold til §§ 3 og 4 regnes et dobbelt etternavn som to adskilte etternavn.

Det står også at mellomnavn kan tas som etternavn.

[Blå]

I stand corrected.

Men uansett så er dette ikke et problem med at foreldrene har ulikt navn. Slik jeg leser den paragrafen så gir vi bare våre barn ett etternavn og ett mellomnavn og det er unødvendig med skrekkscenarier med kommende generasjoner med åtte etternavn.

[Irma]

Jeg klarer liksom ikke å se at doble etternavn og åtte etternavn skal bli et reelt og stort problem, og jeg mener ikke å latterliggjøre argumentet om at det er fint og praktisk med et etternavn av den grunn. Når man gifter seg må man uansett ta stilling til navnskifte, og jeg tror svært få vil velge Ottsen-Berntsen Bjarnesen-Andersen som etternavn, selv om de to elskende har disse navnene med seg. Som jeg har nevnt i en annen tråd så ser jeg på dobbeltnavnene som en mellomløsning fram til vi har nådd lenger likestillingsmessig, og jeg tror at den dagen det blir et reelt valg - dvs. at menn også er villig til å ta kvinners navn, så vil det bli færre doble etternavn.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av KlaraKu, her.

Det er liksom litt sånn: "Jeg er din kvinne og din eiendel nå og selfølgelig tar jeg ditt navn, samtidig som jeg underkaster meg deg og vil gjøre alt for å tilfredstille deg" . Hm, kanskje jeg er mere feminist enn jeg har trodd?

Det er mulig du er mer feminist enn du trodde. Men du er jammen meg ikke så rent lite fordomsfull og unyansert heller. Det må være noe av det verste jeg har lest på lenge.

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

De fleste av kvinnene her har nok gjort ting som på samfunnsnivå ikke ganger kvinner og likestilling; jobbet deltid, tatt mesteparten av foreldrepermisjonen alene, vært hjemmeværende ubetalt osv. Selv om man er hardbarket feminist eller likestillingsforkjemper. Det må da gå an å se at de valgene man selv tar er med å påvirke likestilling, selv om er fornøyd med valget man har tatt og ikke angrer? Det er noe med to tanker i hodet på en gang.

Det er forskjell på å innse at det man gjør ikke gagner likestillingen på samfunnsnivå og det å måtte bekjenne at ens handlinger diskvalifiserer for å kalle seg feminist. Det er det jeg sitter igjen med følelsen av her. Som Teofelia skrev i begynnelsen av tråden så synes hun det er pussig å kalle seg feminist og å ta mannens etternavn. Og flere stemmer i. Det er den biten jeg reagerer på. Det finnes så fantastisk mange grunner til at man gjør som man gjør. Jeg vet hvorfor jeg har gjort som jeg har. Og vil egentlig ha meg frabedt å måtte bli stilt til veggs av den grunn. På samme måte som jeg ikke stiller andre kvinner til veggs for at de ikke jobber fulltid, velger seg et lavstatusyrke mens mannen ikke gjør det osv.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Det er ingen som har to etternavn. Det navnet som står sist er etternavnet, det andre er et mellomnavn. Nå kan ting ha endret seg med nye navnelover, men det har i hvert fall vært slik at man ikke kunne gi videre sitt mellomnavn.

Man kan derimot gi mellomnavnet videre som mellomnavn. Det har vi gjort, med det som resultat at min bestemors pikenavn lever i beste velgående, mens min bestefars og fars etternavn er bortevekk.

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Ja, dette er ett av de praktiske aspektene som ble latterliggjort tidligere i tråden. Og om man skal unngå å ende opp med åtte etternavn etter et par generasjoner så får man samme problemstilling som denne tråden startet med: Hvem endrer navn?

I den sammenhengen låser man seg enda mer med de nye etternavnene som er bundet sammen med bindestrek.

Jeg er jo en av de som har byttet. Hadde jeg giftet meg nå hadde jeg ikke byttet, ene og alene fordi jeg nå assosieres med etternavn på jobb. Da jeg giftet meg hadde jeg derimot ikke jobbet så lenge, så da var et navnbytte helt greit.

Når det gjelder det praktiske, koselige og romantiske aspektet så heller jeg mest til at det passer meg godt at andre assosierer meg med barna mine og ektefelle, og ikke foreldre mine. Når jeg presenterer meg så synes jeg det er hyggelig når andre sier f.eks. "er du mamman til?" eller "er du gift med?" hvis de allerede kjenner barna eller mannen min. "Er du datteren til?" er også hyggelig, for all del, men akkurat i denne livsfasen synes jeg det er morsommere med barna mine.

Jeg iler til og sier at jeg først og fremst er KANNE, da, og ikke mamma til, kona til eller datteren til. Men det er jeg uavhengig hva jeg heter til etternavn.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Det er forskjell på å innse at det man gjør ikke gagner likestillingen på samfunnsnivå og det å måtte bekjenne at ens handlinger diskvalifiserer for å kalle seg feminist. Det er det jeg sitter igjen med følelsen av her. Som Teofelia skrev i begynnelsen av tråden så synes hun det er pussig å kalle seg feminist og å ta mannens etternavn.

Ja, det poenget tar jeg. Jeg mener at man meget vel kan ta valg som ikke ganger likestillingen, og allikevel anse seg som feminist. I det man benekter at valgene man tar er med på å påvirke likestillingen, da blir jeg imidlertid litt mer usikker på hvor feminismen kommer fra. Som sagt, jeg har tatt enkelte valg som ikke er spesielt likestillingsfremmende på makronivå - men jeg innser at de ikke har vært det. Det betyr ikke at jeg angrer eller beklager, eller mener at det var feil av meg, men jeg ser sammenhengen.