Pointet med kjipe styrkeøvelser?

Jeg liker å trene. Jeg trener typisk spinning og styrke.

I styrkeprogrammet mitt er det to øvelser jeg virkelig fra dypet av min sjel forakter. Jeg misliker dem så sterkt at jeg nesten lar være å trene bare for å slippe å ta dem. (Bare nesten altså.)

I det siste har jeg valgt å hoppe over akkurat de to øvelsene og heller gjøre resten. Det gjorde mirakler for treningsgleden ved styrketrening. Det gikk fra hat til kjempegøy. Det er viktig for meg at trening er noenlunde lystbetont - jeg har ikke disiplin nok til å bedrive noe jeg hater som pesten flere ganger i uka i årevis.

Kan noen fortelle meg hva som gjør at man på liv og død må gjøre armhevinger og knebøy?

Jeg gjør da sykling på rimelig greit nivå. Jeg gjør diverse øvelser for rygg, mage, skuldre, deltamuskel og nakke, bekkebunn og nedre del av ryggen. Også skulle jeg jort knebøy og armhevinger da, men jeg jukser.

Kan noen forklare meg hvor dumt det er at jeg jukser på akkurat de to?

[Divine]

I samme slengen kan noen godt fortelle meg at jeg glatt kan droppe planken. Ja?

[Guava]

Jeg kjenner meg veldig igjen i uvilje mot en del styrkeøvelser.

Jeg liker IKKE planken. Jeg liker heller ikke mye statisk styrketrening.

Knebøy er OK inntil et visst punkt. Situps er ganske OK, men skrå situps er pyton.

Vel.. Jeg har vel funnet ut at jeg prøver så vidt en gang i blant på de styrkeøvelsene jeg misliker, men jeg overdriver ikke. Jeg synes det er viktigere med en god følelse etter trening enn at jeg gjør det jeg hater å gjøre.

Planken er jo fin.

Du vet at det går an å gjøre den litt lettere hvis du virkelig hater den?

[Mrs. Longbottom]

Det er selvsagt mye bedre å kose seg på trening uten knebøy og armhevinger, enn å hatehate hver eneste gang. Da blir også risikoen for å miste motivasjonen og etterhvert droppe treningen alltogether mye høyere, og ingen kan vel påstå at det er sunnere å sitte hjemme i sofaen enn å trene uten knebøy

Situps er jeg totalt rå på. Jeg tar over trehundre. Fysioterapeuten som har satt opp det programmet jeg bruker holdt på å le seg skakk og lurte på hva i alle dager jeg hadde tenkt å bruke den ferdigheten til.

Hun har sånn merkelig filosofi. Hun mener at man skal gjøre kroppen sterk der den trenger å være sterk - sånn at det har en hensikt. Snodig konsept.

[Balanse]

Kan du ikke få veiledning til alternative øvelser som styrker de samme musklene?
Fysioterapeuten din hadde vireklig en snodig filosofi, men noe sier meg at hun har et poeng, og da vet hun sikkert flere veier til Rom. Knebøy og armhevinger er kanskje ikke poenget i seg selv.

Hun har gitt meg noen andre armhevinger enn de jeg hadde siden jeg fikk så vondt i hendene av vanlige. Men. Da må jeg ut i et annet rom for de skal tas på stang. Den stanga står plassert midt i biffavdelingen. Med et speil rett foran som jeg ender med å se meg selv i. Normalt liker jeg å ha et speil for da kan jeg korrigere teknikk. Men ikke på armhevinger.

Dermed hater jeg den nye typen også.

Også ... er det så slitsomt.

Knebøy er hat fordi jeg ikke får teknikken helt til. Jeg føler at jeg velter når jeg skal langt nok ned. Og fordi jeg som regel er kjempesliten i lårene fordi jeg nettopp har tatt det jeg hadde der ut på sykkel.

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Knebøy er hat fordi jeg ikke får teknikken helt til. Jeg føler at jeg velter når jeg skal langt nok ned. Og fordi jeg som regel er kjempesliten i lårene fordi jeg nettopp har tatt det jeg hadde der ut på sykkel.

Mm, det er mye teknikk involvert, også fins det forskjellige skoler/varianter. Jeg kjører «lav stang» og mer fremoverbøyd, da er det lettere å ikke velte bakover. Knebøy etter sykling hadde jeg ikke orket/turt.

[Bluen]

Hva skal knebøy egentlig være godt for? Oppnår du ikke noe av det samme ved sykling, som du jo er helt rå på?

Jeg tar aldri knebøy. Sant å si gjør jeg aldri styrkeøvelser på beina i det hele tatt. Mine primære treningsformer er sykling og jogging, og jeg synes jeg bruker beina nok der.

[Guava]

Hvis du har syklet og trenet lårene veldig er vel ikke knebøy noe som behøver å prioriteres heller. Er det?

Nei, det er det jeg unnskylder meg med jeg også.

Egentlig prøvde jeg å motivere meg litt fordi jeg tenkte at om jeg jazzer litt på så kan jeg totalt knuse en viss modde i knebøy, men jeg er rett og slett ikke motivert kjenner jeg. (Det har selvsagt ingen betydning at jeg så at jeg neppe har knær som holder til å knuse modden...)

[Balanse]

Spør om enda et armhevingalternativ, og presiser at det må være for vegetarianere.

[Mirasol]

Armhevinger kan være ganske effektivt stående mot en vegg også, om man har problemer med hender/håndledd. Altså, jeg tenker at om man veier 45 kilo og tar 10 armhevinger så holder det med 5 for en på 90 kilo, for den "hever" jo dobbelt så mye vekt pr armheving. Og det er tungt for spinkle håndledd å holde 90 kilo oppe i lengre tid.

[Guava]

Det er viktig å tenke kropp og tyngde i forhold til styrkeøvelser. Jeg hadde ikke hatt sjans til å ta en eneste armheving i fjor på denne tida. Armhevinger var totalt demotiverende fordi det rett og slett ikke gikk av fysiske årsaker.

Det å da heller finne et apparat, strikk eller noe annet som gir mye av samme effekt er da mye bedre enn å lide seg gjennom en øvelse som ikke går, og som kanskje gjør vondt verre fordi den blir gjort feil.

[Esme]

Om man skal ha en kropp som virker så er det kjernemuskulaturen som er viktig.

Du trener så mye sykling og dessuten så er de fleste godt trent i bena, så skipp nå knebøy om du ikke liker dem.

Når det gjelder armstyrke så er det ganske viktig å være over et visst nivå, nok til at man greier vanlige ting, så det er ganske viktig for eldre damer for eksempel. Men er ikke du mer enn sterk nok sånn naturlig sett?

Du kan jo alternativt få deg en baby, da blir man sterk i armene da.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Du kan jo alternativt få deg en baby, da blir man sterk i armene da.

Det er det beste treningstipset så langt i tråden. Baby som alternativ til armhevinger er genialt!

[Balanse]

Baby. (Passer bra for vegetarianer også.)

Baby du.

Det er styrkeøvelsen sin tenker jeg.

Jeg kan jo ta noen armhevinger. Når jeg tar dem tar jeg 3*8. Og jeg er jo tung så det er ganske ok. Jeg ser jo hva jeg uten særlige problemer løfter og bærer så jeg tror jeg er rimelig sterk.

Kanskje jeg kan ta noen en gang iblant bare når disiplinen er min venn og skippe dem ellers? Jeg står i planke i to minutter og tar jo diagonale ryggøvelser på ball så jeg tror ikke kjernemuskulaturen er helt på viddene heller.

Og de knebøyene tar jo nøyaktig samme sted som syklingen, bortsett fra at syklingen tar mye bedre på baken og magen i tillegg.

Egentlig er vel leggene de musklene jeg med fordel kunne vært sterkere i. Men på den annen side - de er jo tykke nok som de er.

Jeg kan jo bære han minste litt rundt. Det er fin trening. Han største er for tung. I morges manglet han under én cm på høyden min. Men jeg kan jo løfte ham fremdeles. Dog svinger jeg ham ikke opp på hofta så lett.

Han minste kan jeg jammenmeg bruke faktisk. Det må jeg prøve.