Invitere folk uten partner?

[Muad'Dib]

Hadde en diskusjon med min kollega forleden. Han skal giftes, og har invitert en del venner uten "bedre halvdel" til bryllupsmiddagen. Det er helt vanlig i hans omgangskreds, at medmindre man kjenner partneren (kone/mann eller kjæreste) temmelig godt, så blir ikke de invitert med i fester, bryllup o.l.

Jeg ble temmelig og må innrømme at jeg aldrig selv har vært ute for, at jeg eller Mr. Dib ble invitert alene av venner/bekjendte/kolleger. Tror faktisk ikke, at jeg ville sette særlig pris på en sånn alene-invitasjon - medmindre det var noe i stil med kollega-bryllup hvor man bare skal ta sviptur forbi reseptionen, eller noe à la gubbekveld hvor de skal se fotball og spise grandis.

Vi har da vært til fester alene, bl.a. jeg til en veninnes bryllup i Monaco. Da ville det dels ha vært styr å skulle finne barnepass, og dels skulle jeg likevel sitte og skravle på nederlandsk hele tiden. Men mannen var da velkommen.

Hva synes dere ? Er "alene-invitasjoner" vanlige i deres omgangskreds ?

[Nooria]

Helt utenkelig i min omgangskrets! To bekjente av meg var sjokkerte da de bare var invitert til kaffen, mens mennene deres var invitert til middag. Mennene var gode kamerater av brudgommen og den ene skulle være toastmaster.

[Ole Brumm]

Opprinnelig lagt inn av Muad'Dib, her.

Hva synes dere ? Er "alene-invitasjoner" vanlige i deres omgangskreds ?

Nei det er det ikke

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Helt utenkelig i min omgangskrets! To bekjente av meg var sjokkerte da de bare var invitert til kaffen, mens mennene deres var invitert til middag. Mennene var gode kamerater av brudgommen og den ene skulle være toastmaster.

Sjokkert, dersom de var nære venner, vil jeg jo anta at deres damer hadde truffet brudgommen (og bruden) flere ganger. Og de høres helt urimelig ut at de ikke skulle være på hele bryllupet.

Vi inviterte flere med følge, der jeg ikke hadde hilst på følgene før heller, er man ett par så er man ett par, uansett om man er gift samboer eller bare kjæreste. Vist det står på økonomien får man heller kutte ned på andre måter.
Mener jeg i allefall

[Ryli]

Jeg opplevde dette i sommer, sambo ble invitert i bryllup til en venninne, uten partner. Først syntes jeg det bare var merkelig, men da vi fikk en sms en uke før bryllupet der jeg plutselig ble bedt til kaffen, fikk jeg virkelig dåne-følelsen.
Jeg synes det er ille nok å bare be en av oss, vi har tross alt vært sammen i 8 år, og har to felles barn. Men å be én til middag og én til kaffen, det er i mine øyne bare latterlig.

Mannen til en av de andre venninnene ble helt rasende, han orket ikke å snakke om dette engang. Men han hadde i tillegg giftet seg året før, og da var dette brudeparet invitert, begge to. Så da føltes det nok ekstra ille.

[cilen]

Opprinnelig lagt inn av Ryli, her.

Mannen til en av de andre venninnene ble helt rasende, han orket ikke å snakke om dette engang. Men han hadde i tillegg giftet seg året før, og da var dette brudeparet invitert, begge to. Så da føltes det nok ekstra ille.

[Ryli]

Tuller ikke, nei. De kom riktignok ikke, tror det var fordi hun var temmelig høygravid, men de var jo like fullt invitert.

[Kaz]

Det har ikke vært vanlig i min omgangskrets, men jeg husker at det var diskusjoner om dette på Ditt Bryllup.
Jeg synes det er en merkelig praksis, men forklaringen er vel at det handler om å spare penger. Jo flere partnere en kutter, des flere venner kan en invitere?

I vårt bryllup ivniterte vi alle inkludert +1, på alle single, noe som vakte litt munterhet. Ingen tok med seg en +1.

[Siri]

Ikke helt brukelig, men jeg har vært fristet noen ganger. Det har dog aldri skjedd.

[Honda]

Når vi giftet oss så inviterte vi alle vennene våre med partner. Mange av de bor ikke her å vi kjenner ikke patneren og mange hadde ikke partner.
Men de som hadde de tok nå med seg partneren for det om vi ikke kjente de Ble jo kjent med de hehe

Ikke at det er så mange av vennene våre som er gift men på alt sånn blir vi begge bedd...

[IOA]

Jeg ble senest i sommer bedt i bryllup uten mannen, av ei i barselgruppa mi. Hun tok det opp med oss før vi fikk invitasjonene, og sa at hun hadde så lyst til å invitere oss jentene i barselgruppa, men at det måtte bli uten partner hvis alle skulle komme. Men da det viste seg at det ikke var alle som kunne komme ble det med partnere likevel. Det syns jeg var helt greit, de hadde en grense på antall gjester.

Alternativet hadde vært å be oss, med partnere, til kaffen. Men det er vanskelig når bryllupet var i Trondheim, og vi bor i Oslo.

[amylin]

Jeg kunne ikke tenke meg å be noen uten partner. Det måtte i tilfelle være hvis de fikk partner etter at invitasjonene ble delt ut, for vi hadde ikke +1 til single.

[Gri]

Eg har vore i eit slikt bryllaup. Det var eit veldig hyggelig bryllaup altså, men eg syntes det var litt rart å bli invitert utan mannen.

[Skilpadda]

Jeg har aldri hørt om slik praksis i min familie eller omgangskrets. Og jeg ville ikke gjort det selv. Heller ikke den varianten med å invitere den ene partneren til middag og den andre bare til kaffe. For meg virker det uhøflig (med mindre det er en ren jente-/guttefest, og det ville det jo være fryktelig rart om et bryllup var ).

[Sitron]

Syns dette høres ut som en meget frekk skikk og hadde jeg blitt invitert uten partner så hadde jeg takket nei.

[Vimsen]

Min fetter inviterte bare halvparten av søskenbarna sine på vår side til sitt bryllup.
Han inviterte min kusine og meg, men ikke min fetter og min bror.
Skammelig.

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av Vimsen, her.

Han inviterte min kusine og meg, men ikke min fetter og min bror.
Skammelig.

Hvorfor er det skammelig?
Hvis jeg noen gang skal gifte meg (eller ha andre festlige lag), vil jeg bare invitere de menneskene som jeg har en nær relasjon til og/eller har omgang med. Det vil ikke være naturlig å invitere alle mine tanter og onkler, og slett ikke alle fettere og kusiner, bare de som jeg har en viss kontakt med og liker!

[Myrsnipa]

Opprinnelig lagt inn av Vimsen, her.

Min fetter inviterte bare halvparten av søskenbarna sine på vår side til sitt bryllup.
Han inviterte min kusine og meg, men ikke min fetter og min bror.
Skammelig.

Jeg har altså ca 25 søskenbarn. Har kun vennskapelig kontakt med 4 av dem. Mener du at jeg er forpliktet til å invitere alle søskenbarna pga at jeg ville ha de 4 der?

[gullet]

Det har aldri skjedd i min vennegjeng eller bekjentskapskrets.

Alle blir invitert med parter, og jeg tror det hadde vært mange som hadde takket nei dersom bare den ene hadde blitt invitert.
Selvfølgelig er det rene gutte og jente arrangement, golftur, hyttetur, mat og vinsmaking, kortkveld osv.

Far har vært i bryllup uten meg, men bare fordi bryllupet ble feiret på ei litt primitiv hytte i Nordmarka, syv uker etter at W ble født.

[Jr.]

I vårt bryllup ble noen invitert uten partner og det var de hvor vi ikke hadde møtt partneren og/eller det var et relativt nytt forhold. dette var rett og slet fordi vi ønsket å invitere flest mulig av de vi var glade i og hadde begrensede ressurser. I vår verden var det viktigere å få med min gode venninne Kristiina enn Idas kjæreste, som hun riktignok hadde vært sammen med i lang tid, men som jeg aldri hadde møtt og knapt nok snakket om med henne. I knappe tider må det prioriteres og da er det ihvertfall viktigere for meg at de som er invitert er de jeg ønsker å feire den store dagen med og ikke de som jeg Må invitere fordi det er det vanlige og korrekte. It's my party for å si det sånn.

Mine venner som ble invitert uten partner forsto det også, men i deres bryllup som har skjedd senere har min partner også blitt invitert. Men det er både fordi vi etter det har begynt å omgås mer med partnerne, samt at jentene uansett kjente min mann ganske godt selv om jeg i en periode ikke kjente deres. Min mann har en tendens til å markere seg

Opprinnelig lagt inn av Jr., her.

I vårt bryllup ble noen invitert uten partner og det var de hvor vi ikke hadde møtt partneren og/eller det var et relativt nytt forhold. dette var rett og slet fordi vi ønsket å invitere flest mulig av de vi var glade i og hadde begrensede ressurser. I vår verden var det viktigere å få med min gode venninne Kristiina enn Idas kjæreste, som hun riktignok hadde vært sammen med i lang tid, men som jeg aldri hadde møtt og knapt nok snakket om med henne. I knappe tider må det prioriteres og da er det ihvertfall viktigere for meg at de som er invitert er de jeg ønsker å feire den store dagen med og ikke de som jeg Må invitere fordi det er det vanlige og korrekte. It's my party for å si det sånn.

Mine venner som ble invitert uten partner forsto det også, men i deres bryllup som har skjedd senere har min partner også blitt invitert. Men det er både fordi vi etter det har begynt å omgås mer med partnerne, samt at jentene uansett kjente min mann ganske godt selv om jeg i en periode ikke kjente deres. Min mann har en tendens til å markere seg

Jeg har også opplevd at dette skjedde av en god venninne. De ville kjenne de som deltok i bryllupet sitt, og det hadde jeg stor forståelse for! Mannen min syntes det var litt rart, men den gangen hadde vi ikke vært så lenge sammen. Venninnen min hadde et "tak" på antall gjester som det var mulig å invitere, og jeg må si at jeg var såpass fornøyd med å bli invitert at jeg syntes det var greit.

Slik synes jeg man skal tenke om det meste - det er sikkert en god grunn!