Transkjønnede og idrett
I lys av den første transkvinnen Laurel Hubbards deltagelse i OL i styrkeløft, så syns jeg dette hadde vært interessant å diskutere.
På den ene siden:
Transkvinner og transmenn skal selvsagt kunne drive med idrett, som alle andre. Konkurranse, mestring, lagfelleskap, alt det som er fint i idrett. Om de ikke skal drive med det i sin egen, kjønnede, klasse, hvor skal de da drive med det?
På den andre siden:
Det oppleves som ikke helt rettferdig at en person som har gjennomgått pubertet og vekst og muskelutvikling som mann, gjerne blitt 190 høy og med testorsteronutviklede muskler, skal konkurrere mot de som har hatt sin pubertet og vekst med kvinnehormoner i kroppen.
Jeg mener å ha sett det foreslått at kun "biologiske" kvinner skal skulle konkurrere som kvinner, noe som fremstår som ganske meningsløst. Hvordan man ser ut nedentil kan umulig å ha mye å si for den fysiske ytelsen? Og hvem skal ha jobben med å titte i buksene og vurdere underliv?
Nå forventer vel ingen at kvinneidretten skal bli oversvømmet av transkvinner som utkonkurrerer kvinnene med det første, men det vil jo like fullt bli temmelig rått parti de gangene det skjer? Spesielt i de mest muskeltunge idrettene? Eller er det likt som andre medfødte urettferdigheter, som at noen er bygget bedre for fart, noen er bygget for å bli 190, noen er født med ballteft? 
Jeg vet ikke hvordan dette oppleves for transmenn? I realiteten vil vel døren til en idrettskarriere være lukket for de aller fleste av dem, gitt at de vil stille så svakt fysisk? Den er vel en enda tøfferen nøtt å knekke. Samtidig som et forbud mot transkvinner i kvinneklasser også ville blitt et utøverforbud, fordi de antagelig hverken vil ønske eller kunne gjøre det bra i konkurranse mot menn, særlig om de mottar hormonbehandling?
Bah, det er en prinsippiell floke, syns jeg.
__________________
Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt - og de kloke så fulle av tvil. Bertrand Russel
|