Har staten eiendomsrett over kroppen din? (Organdonasjon)

[Mei]

I denne ukens utgave av Morgenbladet leser jeg at SV og Høyre vil speilvende loven om organdonasjon. I dag må du eller dine etterlatte aktivt samtykke til organdonasjon. Dersom den nye loven får gjennomslag vil det sees på som en selvfølge at organene kan doneres hvis ikke avdøde ikke har reservert seg.

SV og Høyre mener dagens lov signaliserer at organdonasjon etter døden er en slags byrde, noe en helst ikke vil. Det argumenteres med at staten ikke tar organene; de går til et annet menneske. Dette vekker reaksjoner hos dem som mener at det signaliserer at staten forventer at en skal bidra med kroppsdelene sine. Andre er redd for at et slikt lovforslag skal provosere mange til å reservere seg mot organdonasjon, noe som hendte da en lignende lov ble vedtatt i Nederland.

Det hevdes at dersom det å ta organene fra et hjernedødt menneske som holdes i live ved respirator blir rutine, kan det oppleves som krenkende for de etterlatte. At speilvendingen av dagens lov er en total undergraving av det vi i dag tenker om kroppslig autonomi. Vi blir kun en ressurs for andre.

Hva mener dere? Er det greit å speilvende dagens lov til at en aktivt må si at en ikke ønsker organdonasjon?

[Estrella]

Synes ikke det er greit. Det får være opp til de pårørende å avgjøre. Vi sa nei når sykehuset spurte oss om dette da Nicholas døde.

[him]

Jeg synes det er helt greit. Så lenge man kan si nei, ser jeg ikke problemet. Da kan de som har personlige, religisøse eller "bare ikke vil" si nei.

Problemet med organdonasjon er vel at det er en stor gruppe som ikke har så sterke følelser om det. Jeg for min del kan godt donere bort organene mine, men har ikke somlet meg til å skrive det ned. Det er ikke noe jeg har fokus på for å si det slik. Jeg tror også at jeg hadde syntes det var greit at barna mine fikk donert bort organene ved en ulykke, hvis jeg slapp å bli innvolvert i det. Hvis noe hadde skjedd med barna mine hadde jeg ikke orket å ta rasjonelle valg, da måtte jeg ha fått vært fri til å bare føle, hvis ikke hadde jeg blitt gal. (Det hadde jeg sikkert blitt uansett. )

Enig med him. Jeg har ingen motforestillinger mot en slik lov, så lenge man kan "reservere" seg. Da er det opp til hver enkelt å gjøre nettopp det, om de ikke vil.
Meg kan de plukke ren om de vil. Dit jeg kommer har jeg ikke bruk for en lillefingernegl en gang.
Og slik jeg ser det nå, så ville jeg donert bort organer fra barna mine også - om noe skulle skje med dem. Kunne vi ha reddet det kjæreste en annen mamma og pappa har, så ville det ikke føltes riktig så meningsløst, selv om det på ingen måte ville tatt bort sorgen.

[Dixie Diner]

Jeg har alltid vært totalt FOR dette og synes det er idioti at det enda ikke er gjennomført! Hvordan kan noen egentlig være imot dette så lenge man KAN si nei?
Jeg synes også at dersom man velger å reservere seg mot organdonasjon, bør man heller ikke kunne ta IMOT organer. Dersom min datter hadde trengt organer hadde jeg selvsagt tatt imot, og da er det veldig dobbeltmoralsk om jeg sier nei til å donere bort hennes organer til et annet barn.

[Tove]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Enig med him. Jeg har ingen motforestillinger mot en slik lov, så lenge man kan "reservere" seg. Da er det opp til hver enkelt å gjøre nettopp det, om de ikke vil.
Meg kan de plukke ren om de vil. Dit jeg kommer har jeg ikke bruk for en lillefingernegl en gang.
Og slik jeg ser det nå, så ville jeg donert bort organer fra barna mine også - om noe skulle skje med dem. Kunne vi ha reddet det kjæreste en annen mamma og pappa har, så ville det ikke føltes riktig så meningsløst, selv om det på ingen måte ville tatt bort sorgen.

Helt enig!

[Maz]

Jeg har heller ikke noe problem med dette, men jeg håper det blir lett å reservere seg. F.eks på førekortet.

[Esme]

Jeg synes det er kjempeflott. Nå dør mennesker i kø og jeg tror at viljen til å donere er større enn hva dagens situasjon gjenspeiler, altså at mange flere hadde sagt ja om de hadde tenkt på det på forhånd, og ikke at pårørende må stå midt oppe i sorgen og foreta sånne valg da.

Videre synes jeg det bør være en selvfølge at ordningen ikke er obligatorisk, sånn at folk kan melde seg ut. Jeg mener at det burde bety at man melder seg ut av hele ordningen, altså både på mottak og donorsiden, så kan myndighetene heller organisere for alle som ønsker å kunne motta organer om vi trenger det og da selvfølgelig er med å donere om det faller seg sånn.

Barn må uansett få lov til å motta organer uansett om pårørende har meldt dem ut av ordningen, synes jeg.

[Ulvefar]

Om så mange reserverer seg, som i Nederland -så må de jo få lov til det. Det er jo mennesker som likevel ikke ville sagt ja. Og en speilvending ville spare mange liv fordi legene da ikke ville måtte bruke dyrebar tid på å få frem en godkjenning fra sørgende, sjokkede, pårørende.

Det er i siste innstans snakk om å velge det minste av to onder; et arr på en kropp som likevel er død og ikke trenger organet lengre, eller arrene på sjelen til de som mister kjære som kunne vært reddet. Selvsagt innser jeg at det er mange følelser involvert som gjør dette til en mye vanskeligere avgjørelse enn det høres ut fremstilt på denne måten. Jeg har selvsagt donorkort i lommboka selv, men ser klart at den menneskelige psykologien er slik at det å skaffe seg noe som per definisjon minner en på ens egen dødelighet er en svært ubehagelig ting som neppe kommer til å bli utbredt med det første.

Men den som fant på å fremstille det som "Har staten eiendomsrett over kroppen din?" ville jg gjerne hatt et par ord med. Makan til manipulerende forvrengning! "Mohahah, den onde STATEN vil EIE KROPPEN DIN!" Det er jo helt klart det som er den sentrale problemstillingen her! Desto høyere skatten er desto mer får jo stortingsrepresentantene i lønn som kjent, og får de EIE KROPPEN DIN er det jo lett å se hvilke fordeler jævlene har av det! Så vi kan nok gå ut fra at det er STATEN som er ute på rov. Den består som kjent slett ikke av enkeltmennesker som deg og meg, men har en egeninteresse og kan ikke påvirkes av valg eller ved at man stiller for et parti selv. Nope. Det er alarm! På veiene av vannvittig mange; Ulvefar.

[Veronal]

Pr. i dag lyder § 2 i lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. som følger:

Sitat:

§ 2. Fra avdød som skriftlig eller muntlig har truffet bestemmelse om det, kan organer og annet biologisk materiale tas til behandling av sykdom eller legemsskade hos en annen. Selv om slik bestemmelse ikke er truffet, kan inngrep som nevnt foretas på person som dør i sykehus eller blir brakt død til sykehus, med mindre avdøde eller hans nærmeste har uttalt seg mot det, eller det er grunn til å anta at inngrepet vil være i strid med avdødes eller hans nærmestes livssyn, eller andre særlige grunner taler mot inngrepet.
Avdødes nærmeste skal så vidt mulig underrettes om dødsfallet før inngrepet finner sted.

Er det da behov for en lovendring?

[Ulvefar]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Pr. i dag lyder § 2 i lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. som følger...)
Er det da behov for en lovendring?

Hm. Skulle jo ikke tro det. Takk for info!

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Videre synes jeg det bør være en selvfølge at ordningen ikke er obligatorisk, sånn at folk kan melde seg ut. Jeg mener at det burde bety at man melder seg ut av hele ordningen, altså både på mottak og donorsiden, så kan myndighetene heller organisere for alle som ønsker å kunne motta organer om vi trenger det og da selvfølgelig er med å donere om det faller seg sånn.

Ville du som lege kunnet si det til en pasient som trengte et nytt organ? Ville det føltes helt ok? "Nei beklager, du har meldt deg ut så deg kan vi ikke hjelpe?".

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Pr. i dag lyder § 2 i lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. som følger:

Slik som jeg forstår det er praksis annerledes. Legene spør visstnok alltid pårørende om de vil eller ikke vil donere vekk organene.

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av zol, her.

Slik som jeg forstår det er praksis annerledes. Legene spør visstnok alltid pårørende om de vil eller ikke vil donere vekk organene.

Jo, men det er vel ikke lovverket som må endres hvis man ønsker å oppnå det som allerede står i lovverket? Det er vel praksisen som må endres?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av zol, her.

Ville du som lege kunnet si det til en pasient som trengte et nytt organ? Ville det føltes helt ok? "Nei beklager, du har meldt deg ut så deg kan vi ikke hjelpe?".

Det er jo kjipt, men når man melder seg ut så vet man jo om dette. :kynisk:

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Jo, men det er vel ikke lovverket som må endres hvis man ønsker å oppnå det som allerede står i lovverket? Det er vel praksisen som må endres?

Sant nok. Jeg bare lurte på om dere synes dette er etisk riktig og forsvarlig. Nå lurer jeg i tillegg på om dere mener at det er etisk riktig at man melder seg ut fra mottak dersom man reserverer seg mot å gi. I teorien høres det jo "øye for øye - tann for tann - rettferdig ut" men i praksis?

[Ulvefar]

Opprinnelig lagt inn av zol, her.

Sant nok. Jeg bare lurte på om dere synes dette er etisk riktig og forsvarlig. Nå lurer jeg i tillegg på om dere mener at det er etisk riktig at man melder seg ut fra mottak dersom man reserverer seg mot å gi. I teorien høres det jo "øye for øye - tann for tann - rettferdig ut" men i praksis?

Vel, om et voksent menneske melder seg ut av en slik ordning har det vel en sammenheng med religiøst livssyn eller lignende, og da vil man vel neppe ønske å motta et organ heller, eller ønske at andre donerer? Selvsagt må ingen kunne melde ut noen andre enn seg selv, særlig ikke barn.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av zol, her.

Ville du som lege kunnet si det til en pasient som trengte et nytt organ? Ville det føltes helt ok? "Nei beklager, du har meldt deg ut så deg kan vi ikke hjelpe?".

Det hadde vel neppe vært sånn at man hadde heller gitt et fint hjerte til grisene enn til en trengende pasient. Men om jeg hadde syntes det var fælt å si til en pasient at de var nedprioritert på listen i forhold til andre, så har ikke det så mye med saken å gjøre. Dessuten kommer det ikke på topp ti lista over forferdelige beskjed å gi, det finnes mange verre.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg synes ikke det bør være konsekvens i at man ikke får motta organ om man har reservert seg. Det kan høres rettferdig ut at det skal være slik, men jeg kjenner at jeg ikke har helt sansen for det likevel. Det er mange som ikke vil donere kroppen sin til for eksempel medisinsk forskning, men som ikke takker nei til godene som forskningen har bragt. Hva med angrerett. Hva om en person trenger et hjerte og det finnes et hjerte som matcher godt og så angrer valget om å reservere seg? Skal det være angremulighet?

Jeg er enig med deg Hattifnatten. Dette med rettferdighet synes ikke jeg hører hjemme innenfor medisin. Skal vi også nedprioritere medisinsk behandling for de som sitter i fengslet fordi de "ikke fortjener det"? Jeg synes ikke leger skal gjøre moralske vurderinger av om de de behandler er "verdige", det er etter min mening feil fokus.

[Alfa]

Eg synest det er god idé å speilvende lova. Eg trur det er lettare å la vere å reservere seg enn å aktivt godkjenne organdonasjon, sjølv om det i prinsippet kan få samme praktiske konsekvens. Eg hadde hatt ein mykje lågare terskel for å akseptere (som pårørande) at mine næraste donerte om eg ikkje aktivt måtte stoppe det i forhold til aktivt å måtte godkjenne det. Liksom ...