Ordforråd og kunsten å ordlegge seg

[Strutsen]

Kan en person med et svakere ordforråd klare å ordlegge seg uten problemer, mens en person som har et rikt ordforråd, og kjenner til og bruker mange fremmedord, bli oppfattet som uklar?

[Maverick]

Personer med et svært rikt og, hm, politisk ordforråd kan fort oppfattes litt uklare.

Det er en kunst å ordlegge seg presist. Man trenger ikke pugge fremmedordboka for å klare det.

[Niobe]

Jeg har alltid fått høre at jeg uttrykker meg veldig bra både skriftlig og muntlig, og jeg tror ikke mitt ordforråd er spesielt rikt?

Jeg tror absolutt en person med "svakt" ordforråd kan uttrykke seg klart. Det handler mye om å være konsis, og ikke fylle setningene med mange "tomme ord".

[Skilpadda]

Formuleringsevne er ikke det samme som stort/godt ordforråd. At det er en sammenheng er sikkert tilfelle, jeg kan godt tenke meg at det oftere er folk med god formuleringsevne som har et stort ordforråd (kanskje fordi det er de som bruker språket mest?), og har man et godt ordforråd, kan det også hjelpe til når man skal finne de mest presise og dekkende formuleringene. Men det er fullt mulig å uttrykke seg konsist og klart med "enkle ord", og selvsagt er det også fullt mulig å skrive rotete og ugjennomtrengelig med masse ord. Særlig det siste har vi sikkert alle sett eksempler på.

Jeg tror ellers ikke man lærer å bli flink til å skrive på skolen. Man kan lære grunnlaget der, og kanskje i høyden lære seg å skrive riktig - men å skrive godt tror jeg man bare kan lære gjennom å lese mye og skrive mye. Enten det er snakk om morsmålet eller et fremmedspråk.

[Mett]

Opprinnelig lagt inn av Surre, her.

Og skjønte noe hva jeg ville frem til? Siden jeg er så flink til å ordlegge meg, mener jeg?

En klassisk catch 22. Vi hører deg høyt og tydelig. Over.

Å kunne mange fremmedord er oppskrytt. Valg av det mest treffende synonymet kan hjelpe med å få frem en nyanse på effektivt vis.

For å nå frem med et budskap, er det viktigere å være bevisst på hva som er kjernen i det man vil ha sagt, skille fakta fra synsing, holde seg til ett budskap om gangen, og å kjenne sitt publikum.

[Malama]

Mitt ordforråd er vel helt ok, ikke under snittet, men slett ikke sånn velutvikla heller. Min evne til å formulere meg muntlig er absolutt tilstede. (Det er også min evne til å bli misforstått og feiltolka da, men det handler nok like mye om den andre parten i samtalen også... og som du sier, kan lett korrigeres) Min evne til å formulere meg skriftlig sånn i skolesammenheng var ansett som god. Min evne til å forklare var ansett som velegnet til å hjelpe andre til å forstå.

Min evne til å bli misorstått og feiltolket på forum er likevel så enorm at jeg lurer på om min evne til å utrykke meg skriftlig har tapt seg enormt siden mine skoledager... (I tillegg har enkelte (spesielt på enkelte forum) en ekstrem evne til å anse meg som provoserende når de feiltolker meg, derfor er det ganske frustrerende, egentlig....)

[Mett]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

I tillegg har enkelte (spesielt på enkelte forum) en ekstrem evne til å anse meg som provoserende når de feiltolker meg, derfor er det ganske frustrerende, egentlig...

Hva pokker mener du med dette? Hæh? Du er neimen ikke snau!

Unnskyld.

Det jeg egentlig skulle si var at mange velger å misforstå, ene og alene for å ha et påskudd til å avreagere. For mange føles det så trygt å være sint på forum, at det er ikke nødvendigvis avsenderen sin skyld når en tråd utvikler seg i gal retning.

[Niobe]

Det hender jeg ser brukere på forum som uttrykker seg såpass uklart at det blir en del misforståelser.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Surre, her.

Men kan det også være en sammenheng mellom det å velge å misforstå og dermed vise sinne, og det å ikke klare å få frem sitt eget budskap?

Mener du om det er de samme personene som gjør begge deler? Det kan det sikkert være noe i - kanskje henger evnen til å forstå andres kommunikasjon sammen med evnen til å kommunisere selv. Det ville jo ikke være så merkelig, i så fall, siden det å kommunisere godt krever at man er i stand til å sette seg inn i hvordan mottageren tenker og resonnerer.

[Ulvefar]

Jeg har et over gjennomsnittlig ordforråd, men er ganske god på å uttrykke meg slik at jeg blir direkte spektakulært misforstått.
*Datapunkt*

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Ulvefar, her.

Jeg har et over gjennomsnittlig ordforråd, men er ganske god på å uttrykke meg slik at jeg blir direkte spektakulært misforstått.
*Datapunkt*

Men misforstår du også ofte andre? :krever fullstendige data, takk:

[Malama]

Jeg tror nok muligens det er noe med det ja, å mistolke litt med vilje, derved få ut agressjon, og samtidig lett å gå i forsvar når en ikke selv får helt frem hva en mener? På samme forum, samme lesergruppe, som jeg anses som så innmari provoserende til tider, anses jeg nemlig generelt sett som en som kan forklare ting, sette ord på ting, skriver så "fint" og kan argumentere for meg... Men, så er det noen ganger de argumentene... vel, leses akkurat slik som det eksempelet lenger oppe her, som viste godt det jeg opplever til tider. At man tolker "og derfor synes jeg det er slitsomt at jeg ikke klarer utrykke meg på en måte som folk ikke misforstår" til "dere er så dumme som ikke skjønner meg", og derfor (av)reagerer med sinne.

Som datapunkt har jeg i tillegg enten en fantastisk evne til å misforstå av og til, eller så er jeg veldig god på å fortså hva som ligger bak det man hevder å si... Et meget uklart datapunkt

[Obelix]

Jeg tror jeg har et ganske godt ordforråd, men jeg er definitivt mye bedre på å formulere meg muntlig enn skriftlig.
Mye mulig det har noe med at jeg har en tendens til å bruke mange ord for å forklare en liten ting og itillegg "snakker med hele kroppen".

Jeg har kanskje et inntrykk av at det er ikke alltid det kommer an på hvor godt eller dårlig ordforråd man har, men heller hvordan man bruker ordene.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

På samme forum, samme lesergruppe, som jeg anses som så innmari provoserende til tider, anses jeg nemlig generelt sett som en som kan forklare ting, sette ord på ting, skriver så "fint" og kan argumentere for meg...

Vel, det er ikke alltid nødvendigvis noen motsetning mellom å bli oppfattet som provoserende og å bli sett på som flink til å argumentere for seg. Har jeg hørt, i alle fall.

[Malama]

Nei, og her uttrykte jeg meg, som vanlig(?) kanskje litt uklart igjen? Men å kunne argumentere saklig og fornutig, er jo somregel noe som anses som positivt. Med unntak av de som etter hvert går tom for argumenter, blir usaklige, og derved går i forsvarsposisjon... da blir den velargumenterende i deres øyne provoserende, og noen går til personangrep. Jepp, det anser jeg som en vunnet diskusjon

Men, nå har jeg rotet meg bort fra tema i denne tåden... DET har jeg en veldig god evne til, dessverre...

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Nei, og her uttrykte jeg meg, som vanlig(?) kanskje litt uklart igjen? Men å kunne argumentere saklig og fornutig, er jo somregel noe som anses som positivt. Med unntak av de som etter hvert går tom for argumenter, blir usaklige, og derved går i forsvarsposisjon... da blir den velargumenterende i deres øyne provoserende, og noen går til personangrep.

Og jepp, det var omtrent akkurat det jeg også mente. Der kan man se - det var nok jeg som var uklar!

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Og jepp, det var omtrent akkurat det jeg også mente. Der kan man se - det var nok jeg som var uklar!

Eller jeg som viser min tidivse evne til å misforstå

[Floksa]

Jeg tror selve språkforståelsen er viktigere enn ordforråd.
Feilbruk av ord og pussige settningsoppbygning ( der er jeg selv en virkelig kunstner)
gir ofte grobunn for misstolkning og forbisnakking.
Men av og til blir det litt sånn her på forum: jeg vet at du tror du vet hva jeg mener, men er du sikker på at det du tror jeg mener er det jeg mener?

[Pappalille]

Jeg tror, som Skilpadda, at det ofte er en sammenheng mellom dem med et velutviklet ordforråd og evne til å uttrykke seg. På den annen side er det ofte dem med mye på hjertet og mange ord å bruke som ender opp totalt uforståelige.

Jeg tror også at ro og en viss selvinnsikt er med på å bestemme hvordan ditt skriftlige uttrykk blir i alle fall. Ha roen til å skrive det du egentlig vil si, finne de rette ordene og kutte ut unødvendigheter (jeg har lært et fint prinsipp her; kill your darlings) og selvinnsikten som skal til for å innse at du akkurat har brukt altfor mange fine ord, bare fordi du kan.