[Interference]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Hvordan tror du sterkt undervektige jenter føler seg beglodd og hvisket om når de sitter med en vannflaske og et eple i kantina? Eller spiser en sjokolade, for den saks skyld. Tror du ikke *alle* tenker at hun sikkert går på do og kaster den opp etterpå? Eller når hun trener på tredemølla og alle tenker at hun sikkert er anorektisk og er i ferd med å trene seg helt vekk?

Og jeg skal love deg at de ekstremt tynne jentene jeg har sett, de blir pekt på og hvisket og tisket om temmelig åpenlyst.

Eller når de kommenterer at du som er så tynn burde da heller spise hamburger og pommes frites istedenfor en salat og grovt brød.
Samt at de sitter og vokter hver bit en tar, kommenterer og passer på at en spiser opp hver smitt og smule, og nærmest holder en igjen etterpå, av frykt for at en skal gå på do og kaste opp.
Jeg har fått masse kommentarer om jeg er så uheldig å måtte tisse etter et måltid, fordi folk tror at jeg kaster opp maten min.
Og det er en ting om de tenker det og hvisker det seg i mellom, men jeg er dritt lei av å hele tiden "bli konfrontert" med liksom spiseforstyrrelsen min.

Opprinnelig lagt inn av HP, her.

Det at du tenker at en undervektig er heldig, og kanskje til og med sier det til vedkommende som et kompliment, kan føles like ille for en som er ufrivillig undervektig som at noen kommenterer en annens overvekt.

Det har du helt rett i!! Det virker som om det er fullt ut akseptabelt å fortelle en undervektig person hvordan en ser ut, til en hver tid.
Og det blir forventet at man skal ta som et kompliment, den er faktisk litt hard å svelge!

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Vel. Som undervektig blir jeg tillagt egenskaper som forfengelig, med et skrudd forhold til mat (det kan jo forsåvidt stemme), svak o.l. Ikke veldig festlig det heller. I tillegg kommer alle de som da mener at "det er jo bare fint å være tynn, og deg kan jeg si hva faen jeg vil til om skjelett, stankelben og hva jeg egentlig vil."

Nå tror jeg ikke at det er bedre å være overvektig, men jeg tror at det er forskjellige måter det er kjipt på, og at det ikke kan sammenlignes. Og ikke bør sammenlignes.

*applaus*

Opprinnelig lagt inn av HP, her.

Men det er jo fordi samfunnet (kollektivt) ikke ser at undervekt kan være et problem. Og det er jo endel av lasten ved å være undervektig, andre forstår ikke at det kan være problematisk.

Du har jammen skjønt det!

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Denne tråden beviser vel ganske tydelig at det muligens kan være problematisk å få aksept for at undervekt ikke bare er blomster det heller?

Jupp!

Det å være undervektig er ikke en dans på roser, det å komme inn i en butikk og høre at personalet tisker om at du er anorektisk eller narkoman fordi du er tynn og skranglete er ikke noe gøy!
Jeg har og opplevd å ikke bli ekspedert i butikker, der personalet høyt og tydelig klager over disse vrakene som kommer innom gidder ikke jeg å være hyggelig mot....
Jeg er tynn, ja, beinete ja, klærne henger på meg som sekker til tider, og jeg ser nok ganske sliten/syk ut til tider på grunn av undervekten min, men jeg har ikke spiseforstyrrelse ei heller er jeg narkoman. Hvorfor er det legitimt å fortelle meg at jeg ser helt jævlig ut bare fordi jeg er tynn?

Mitt største ideal er ei jeg jobber med, hun har nok en del kilo for mye på kroppen, men herregud så flott hun er! Jeg skulle virkelig ønske at jeg så ut som henne fremfor å se ut som et beinrangel uten kvinnelige former!