[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

For å forklare videre; om du hadde nøyd deg med å skrive "Jeg husker alltid den riktige skrivemåten når jeg først har lært den.", så ville jeg tenkt: "Så heldig du er! Sånn er det ikke alltid for meg."
Men idet du slenger på at du ikke fatter at det ikke er sånn for alle andre, blir det plutselig til en litt usympatisk uttalelse. Av og til snubler jeg over innlegg hvor "hvorfor vektlegger ikke/gjør ikke/kan ikke andre det samme som meg.
Det synes jeg gjør ellers gode innlegg en tanke usjarmerende.

Jeg er ofte enig med deg, Zoë, og følger tankegangen din et stykke på vei i denne tråden også (selv om det for min del betyr at jeg aldri vil kunne briske meg bittelitt med det kanskje eneste jeg føler at jeg behersker her i verden, nemlig rettskrivning ). Akkurat her må jeg imidlertid si meg enig med Adrienne og andre i at du motsier deg selv litt - hvorfor kan ikke alle tenke som deg rundt dette?

Vi har vært inne på det i en tråd tidligere, og det kan virke som om det er mye mer akseptert å være flink i idrett, musikk, matlaging, snekring, brodering og what not enn det er å være flink i teoretiske skolefag - og kanskje spesielt skriving. Er det "tillatt" å være stolt av og si høyt at man kan løpe fort eller snekre flotte bokhyller, mens det er tabu å antyde at man er over gjennomsnittet skrivefør? Jeg synes i alle fall at jeg har merket noen slike tendenser gjennom skolegangen, og værer noe av det samme her.