[veobra]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg er på kontoret.



Jeg er glad og stolt over at jeg denne gangen klarer å sette tydeligere grenser for meg selv. Når jeg kjenner at livet går til helvete pga ensomhet på hjemmekontor, så må man gjøre noe. Selv om det strider mot retningslinjene. Eller gjør det egentlig det? Reglene sier at man skal jobbe hjemme når "det er praktisk mulig". Men nå gjør jeg ingen god jobb hvis jeg er hjemme hele tiden, så da er det kanskje greit å definere "praktisk mulig" som et par dager på kontoret? Jeg har i hvert fall valgt det, og sjefen min var helt enig. Og ga meg skryt for å klare å uttrykke behov og være løsningsorientert.

Jeg synes de skrev det så fint på jobben min.
"Ivaretakelse av vårt psykososiale arbeidsmiljø og den enkelte ansattes behov skal inngå i vurderingen av hjemmekontor."

De lærer smått om sen at det er mange hensyn å ta.