[Input]

Opprinnelig lagt inn av Timar, her.

I min familie hjelper man også hverandre når det virkelig trengs. Men jeg forventer ikke at familien min skal stille opp for å avlaste meg med barna mine. Med avlastning så tenker ihvertfall jeg på pass som ikke er nødvendig, men som hadde vært etterlengtet. Å ønske meg det, kan jeg jo, men jeg forventer det ikke, fra noen av sidene. Dette er selvfølgelig basert på erfaring.

Ok, da er vi veldig ulike. Jeg forventer at familien vår stiller opp så vi får gått på teater begge to, feks, og de forventer tilsvarende tilbake. Jeg gidder ikke være med på å skape et samfunn der vi ikke kan forvente annet enn livsnødvendig hjelp av hverandre.

For ordens skyld, jeg har ikke lest kronikken det snakkes om her.