[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Også muntige kilder bekrefter det samme, og alle som har foreldre med hjemmeværende mødre som vokste opp på femtitallet vil sikkert kunne bekrefte, i hvertfall stort sett, at dette er riktig.

Jeg har en annen erfaring med muntlige kilder angående dette. (Og litt sosialantropologikunnskap/interesse))
Søsken, flokk, foreldre, besteforeldre. Strukturen var helt annerledes, i hvertfall her jeg kommer fra.
Familien var viktig, de gjorde ting sammen, "hjalp til" hjemme, og lærte å fungere i flokken som et flokkmedlem bør.
I dag stuer vi våre besteforeldre på gamlehjem, før bodde de hos sine barn som hjalp dem. I dag MÅ man jo innse at familien ikke har den samme posisjon som før, at man har store gap mellom generasjonene, at man rett og slett ikke er en flokk lenger.

Eksempel: Småbarnsforeldre jobber, har nanny's, barnehage, besteforeldre bor i Spania, oldeforeldre finnes ikke, da folk ofte får barn lenge etter fylte 30.
Satt på spissen...

Før: Besteforeldre var i nærheten, unger hadde ofte nær familie rundt seg mye mer, familiestrukturen var ikke mine, dine, våre barn, mor var hjemme, men ofte var det fler enn mor hjemme.

Skjønner du hvor jeg vil?

Jeg romantiserer ikke, men det er da en kjennsgjerning at folk hadde større familienettverk før, og hadde et annet forhold til det å ta vare på hverandre.

Mange her snakker om at besteforeldre ikke har tid til barnebarna sine, eller at de ikke vil at de skal ha dem mens de er små, etc...
Men likevel jobber mange av de samme mye, og er lite sammen med ungene. Som kanskje ville hatt det fint sammen med sine pensjonerte besteforeldre som ikke bor i Spania i stedet?


Bare noen tanker...