[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Esme, du leser meg feil. Jeg sier ikke at det ikke er kulturelt betinget å fjerne hår (eller at de fleste kvinner bærer hijab helt uten å føle press). Jeg sier bare at presset for å bruke hijab ee noe mer og sterkere enn bare er kulturelt press som langt på vei er noe man personlig kjenner, uten at man er blitt fortalt og presset til det av folk rundt en. Hvor mange mødre og fedre presser døtrene sine til å barbere leggene? Jeg vil tro langt de fleste forsøker å utsette det lengst mulig. Det var i alle fall min reaksjon da min datter ville barbere sine. Jeg hadde nøyaktig samme samtale som min mor hadde med meg om å vente lengst mulig fordi hårene endrer seg.

Selvfølgelig forstod jeg henne i en kulturell kontekst. Hun har mye sorte hår. Hun ser jo at det ikke er kultur for å være ubarbert. Men å slutte å gå med hijab vil for mange kvinner utløse helt andre reaksjoner enn beskyldninger om at det er uhygienisk og stygt, altså. Og det er der jeg er uenig mht barbering av legger og bruk av hijab. Det er svært få kvinner som risikerer å bli utstøtt av familien eller andre kraftige reaksjoner om de en dag erklærer at de skal slutte å barbere leggene.

Men å bære relgiøse plagg virker begge veier.
For det vil være negativt å bære sett i forhold til et vestlig samfunn, jobbmuligheter og integrering. En kvinne som ikke får jobb på grunn av regiøse hodeplagg (det skjer, dessverre) vil få massiv støtte både av samfunn og familie.
En kvinne som ikke får jobb grunnet kroppshår vil neppe oppleve særlig støtte i det hele tatt. Og det vil selvfølgelig påvirke en jobbintervjusituasjon om en kvinne møte med hår under armene og slik kledd at det synes. Jeg tror svært få, om noen, selv på FP vil mene det er en god ide å møte med hårete armhuler og sommerkjole på jobbintervju. Mens de fleste vil mene det er en selvølge at en kvinne kan stille med et relgiøst hodeplagg.

Selvfølgelig er det ene banalt og det andre viktig, men lall da!