[Harriet Vane]

Jeg skal IKKE pirke, pelle eller plukke i andres innlegg. Jeg leser ikke andres brev og roter ikke i andres skuffer.

Jeg sier alltid i fra til hun som er intranettansvarlig på jobben dersom noe (en sjelden gang, heldigvis) er skrevet galt, eller har orddelingsfeil. Hun blir glad for det (virker det som) og jeg setter også pris på å jobbe et sted der man praktiserer annenhåndslesning. Det sikrer kvalitet. Man overlever ikke en akademisk karriere uten å akseptere å bli rettet på (fra pirk til store strukturelle eller analytiske endringer) og jeg blir glad for at noen (les:skilpadda) gidder å lese gjennom mye av det jeg skriver.

Det er en grense, kanskje en veldig personlig grense, i fht å rette på folks personlige uttrykk, slik Lille Rosin skiver. Men jeg blir altså veldig happy med å få beskjed om at setningene mine er upresise, at jeg ikke lærte å skrive dessverre før Kristin lærte meg det i forfjor og at jeg må må må bli flinkere med kommabruken min. Jeg ønsker å bli flinkere til å skrive, og blir litt sånn "Å, ja, nemlig... Det skal jeg prøve å bli flinkere til." når mine språklige og tegnsettingsmessige blundere kommer for en dag. Jeg blir IKKE sint, ferser eller spytter ol.

Jeg respekterer innsigelsene, og kommer til å holde meg til å rette gaffler og vaffler (og kanskje noen sykkler), samt å fjerne fluesopp og giftslørsopp fra oppskriftene.